Når man går på skole, så burde man ting hele tiden. Jeg burde vært inne i WORD akkurat nå og skrevet om demokrati og mediedekning. Jeg føler allikevel at det er mer riktg å sette av et kvarter til å følge opp suksessen på bloggen med over 4000 sidevisninger. EEEEEE - gratulerer? Takk.
Jeg har lagt merke til en tendens. Det har ikke vært så ekstremt i det siste, men det var mye av det akkurat idet jeg kom hjem fra Chile. Så mye at det fikk meg til å tenke. Det kunne vært det fenomenet at nordemenn trekker ut i sola bare en stusslig stråle lurer seg gjennom skylaget. Det kunne også vært at Norge gjør det godt i VM i ishockey for tiden. Det er ingen av de to tingene som er temaet i dagens blogg. Ingen av de to tingene var noen tendens da jeg kom hjem fra Chile heller, så det forutså man muligens.
Temaet i dagens blogg er dialekter og det å gi uttrykk for ektehet. Det kan virke som at komersielle aktører tror at jo mer dialekt man snakker for å promotere et produkt, jo mer attraktivt fremstår produktet. Er dette noe man lærer på mareksføringshøgskolen? Eller hvor man går for å lage reklamer for saft og syltetøy og pølse som tydelig påføres et ekstra kvalititesstempel bare de på reklamen snakker så kav dialekt i markedsføringen av produktet at det ikke går an å skjønne hva de sier.
Jeg synes den eneste aktøren som kan forsvare bruken av den effekten er den Vossafår-pølsa, som trekker det så langt at de bruker tolk. Jeg kan strekke meg til å synes det er litt morsomt. Ellers synes jeg ikke at jeg kan si at jeg får lyst på saft bare fordi en dame forteller meg på bondsk dialekt at jeg ikke kommer nærmere naturen, og en eller annen type på sørlandsk opplyser om at Hennig-Olsen har lagd is siden tidenes morgen bak i en slunken bakgård.
En cafe på vei til skolen har den siste tiden reklamert med noe jeg tror de kaller Transilvansk suppe. Her er det altså ikke dialekt, men bruken av et eksotisk ord som skal få meg til å bli fristet til å kjøpe produktet. Jeg vet ikke om det er jeg som er forutinntatt etter å ha trottet meg gjennom India og Mexico og sett gresshopper til salgs per kilo og hele frosker bli røra sammen levende i en blender, men Transilvansk suppe? Den må jo være kokt på kjemikalier? Alternativt oppvaskvann? Jeg ser for meg at Magica fra Tryll står bak den oppskriften der. Jeg lar meg hverken friste, eller lure.
Takke meg til målrettet markedsføring med mening som treffer det brede lag av folket:
