torsdag 5. februar 2015

Å forholde seg til forholdisme

Hvis man skal være i det norske arbeidslivet, og leve i det norsk samfunnet generelt, er man nødt til å forholde seg til den mer og mer utbredte forholdsimen. Det er skrevet mye om dette, og det er jo fordi det er irriterende. Jeg skal imidlertid prøve å begrense utblåsningen av egen irritasjon, og snarere konsentrere meg om på hvilken måte irritasjonen kommer til utløp, og hvorfor jeg blir så irritert. Hvorfor er det så irriterende?

Jeg har jo hengt meg helt opp i dette. Ofte når noen snakker, og kommer til å skade for å dra på med mye "i forhold til", risikerer jeg å bli sittende å stirre på personen, uten evne til å få med meg det som blir sagt. Det eneste jeg tenker er: DET HETER IKKE I FORHOLD TIL!!!!!! IKKE BRUK DET FORBANNEDE UTTRYKKET!!! Ofte tar det helt av, og "i forhold til" dukker opp flere ganger i løpet av samme setning, og man forholdiserer i vei, uten at budskapet kommer frem. I alle fall til meg. Jeg er jo alt for opptatt av å irritere meg.

Videre får jeg lyst til, og dette er helt sant selv om det høres sinnsynkt ut, å sende ut fellesmailer hvor jeg høflig, men bestemt gjør folk oppmerksomme på denne veldige feilen som begås dag etter dag, og hvor jeg påpeker at dette kanskje er noe vi burde komme til livs. Og at det finnes folk som irriterer seg VELDIG over det. Disse folka er selvfølgelig meg, da jeg sjelden møter andre som irriterer seg så mye som meg selv. Noen irriterer seg kanskje litt. Jeg irritererer meg veldig.

Jeg avskriver autoritetspersoner som feilbruker det. - Jasså, så du bruker "i forhold" til feil? Da oppstår det en motvilje i meg til å lytte til det som blir sagt. Jeg har trukket statsministeres regjeringsevne i tvil fordi de bruker "i forhold" til feil. Forskere, leger - hvis de ikke kan bruke det lette ordet riktg, har jeg problemer med å stole på alt annet de sier.

Og det er jo da det begynner å gå opp for meg at dette er et problem. FOR DET ER JO BARE ET ORD! Hvorfor er det så viktig for meg at det brukes riktig? Det har jo ingen ting å si. Jeg snakker jo ikke helt korrekt selv alltid, heller. Feilbruker sikkert masse ord. Hengte og hang, lenger og lengre. Er jammen ikke lett å vite hva som skal brukes når. En gang diskuterte jeg "i forhold til" med en kollega, og hun sa bare - men kanskje man bare burde endre betydningen av det da? Det hadde jeg selvfølgelig problemer med å akseptere. Da er det jo ikke noen vits at ord har mening, da, liksom! Skal man bare tillegge et ord den meningen man vil?

Jeg tror at noe av problemet ligger i at det kan synes som at folk føler at det har et vidt vokabular, og at det høres flott ut. At de snakker fint når de bruker "i forhold til". Det gjør de jo ikke. De dummer seg ut.

Som det fremgår av denne teksten, er det på høy tid at det ryddes opp i dette problemet. En ting er at ordet blir brukt feil. En annen ting er at jeg, og sikkert også flere med meg, blir mentalt syke av feilbruken. Det blir snart en diagnose, og kommer til å koste samfunnet masse penger. Penger man kunne brukt på virkelig syke, og eldre.

Videre er det forskjell på å "avfinne seg", og "innfinne seg". Dette skal folk alltid diskutere, av en eller annen grunn. Folk oppfatter det tydeligvis som at dette er noe jeg mener. MENER???! Det er ikke noe jeg MENER, det er et faktum! Det er noe av det enkleste i denne verden å føre bevis for! Videre fant jeg ut at hvis det er genitivs S i et veinavn, for eksempel Wedel JarlsbergS vei, skal det deles opp. Deretter fikk jeg vite at det ikke heter genitivs s, det heter det bare på tysk. Men genitiv er jo eieform, og Wedel Jarlsberg eier veien - - æææææææ! Dette tar fra meg nattesøvnen!!!

 Bra det ikke bare er på norsk det begås feil.


1 kommentar:

  1. Jeg blir glad i forhold til dette innlegget! Håper politikerne snart kommer på banen i forhold til i forhold til-spørsmålet.

    Meget bra innlegg, Smigun!

    SvarSlett