mandag 25. november 2013

Selskapsreisen, anno 2013

Vi har vært på ferie. Ikke noe spesielt med det - kanskje bortsett fra at vi unnet oss en uke midt i november. Noen vil sikkert også mene at det høres overflødig ut med ferie midt i en periode med arbeidsledighet. Det kan jeg være enig i.

Vi var på Gran Canaria, nærmere bestemt Playa Del Ingles. Altså, ikke Spania, sånn jeg trodde, men et merkelig stykke land som kan synes å være delt mellom Sverige, Finland, England, Tyskland og Norge. Man har åpenbart valgt anarki som styresett i denne pussig samensatte republikken - alt er lov, og ingen bryr seg om innbyggernes helse eller utdanningsnivå.

Nok ironi. Eller, vent - egentlig ikke. Det er så mye man kan si om chartertur. Det er ikke egentlig noe vits å fortelle at sokker i sandalene var regelen, ikke unntaket, at alle menyene var på norsk, finsk, svensk, dansk, engelsk og tysk, at ingen ville snakke spansk med oss, at VG er mer tilgjengelig en solkrem, at bassenget er som en bikube av pensjonister som sloss om de beste spottene - dette vet man liksom. Og om man ikke har opplevd det, så har man sett det på Charterfeber i fjernsynet. Playa del Ingles var allikvel verre en forventet.

"Verdeyoufron?". Det er det verste. Alle skal spørre hvor man er fra. Og når man er så ærlig å svare "eh Norway" så kommer det. "Heia norge"! Hva skal man svare på det? Ingen spanjoler lot seg imponere da jeg prøvde å snakke spansk som faktisk ga mening. SÅ HVA SKAL MAN SVARE? Jeg blir altså så klein, at jeg har ikke ord for å beskrive det. Det krøller seg innvendig, og man blir bare stående der å gape. En gang jeg tilfeldigvis stod utenfor en butikk og ventet på at Olav skulle på do kom det en fyr som først stirret et hull på meg, før han spurte "Verdeyoufron?" "Eh Norway". "Heia Norge! Veldig billig!" Herregud. Jeg kunne liksom ikke stikke av. Da ville jo Olav kommet ut og blitt fanget inn i det samme garnet. Det ble så stille og rar stemning.

Videre virker det som at man hadde inntrykk av at dette Heia Norge-fjaset skulle føre til at man fikk lyst til å kjøpe noe av alt søppelet de hadde inne i alle de helt like butikkene. Etterhvert var det altså så fristende å bare svare at man var fra, tja, Moldova, for eksempel. Ingen på Gran Canaria kan moldovisk(...??!!) Problemet er bare at man blir avslørt, for de har gjerne lært seg litt mer en bare "Heia Norge" (billig pris, fine t-skjorter), og dermed ville vi jo fort bli avslørt om vi snakket sammen på nettopp norsk, og ikke moldovisk. Man følte seg nesten forfulgt.

Når man er på ferie så vil man jo gjerne kose seg med noe god mat. Det var dessverre umulig i Playa del Ingles. Min restaurant, Hildes grill, ville vært den beste restauranten på hele Gran Canaria. Hvis den noen gang hadde blitt åpnet. Jeg regner med at det sier sitt - hvis ikke anbefaler jeg å lese innlegget "Hildes matblogg."  Basert på dette fikk vi en ny ide til et fjernsynsprogram. Eyvind Hellstrøm rydder opp - Gran Canaria. Han er jo kjent for sin iver etter at alle restauranter bør ha få, men gode ting på menyen. Det hadde med andre ord vært nok til et tyvetalls seonger bare i Playa del Ingles. Alle restaurantene hadde side opp og side ned med retter. Problemet med ideen er at Hellstrøm nok hadde pådratt seg stressykdommer, så vi ble enige om at det ikke hadde være en så god ide allikevel. Vi endte opp med å spise alle måltider på Subway etter at vi gikk rett på limpinnen på en Irsk pub hvor vi ble lovet et hamburger de skulle være "famous for", men som var to flate kaker på tørt brød, og en cæsarsalat som tydeligvis var blitt varmet opp i en ovn så osten på toppen fikk smelte. Mmmm, varm salat med smeltet ost.

Hvis man ikke spiser eller drikker eller soler seg, så spiller man minigolf. Når gjør man det ellers? Jeg har aldri i mitt liv gjort det. Men tettheten av minigolfbaner var stor, så vi måtte jo ta en runde. Jeg mistenker at dette blir et slags alibi - vi har spilt golf, dermed har vi hattt en aktiv ferie. Jeg kan jo skjønne at det kan være fristende å overbevise seg selv om det når man har ligget og veltet seg ved bassenget hele dagen. Jeg ble forøvrig shussset på ved bassenget - og er fortsatt sjokkert over det. En trasig finsk mann ble så oppgitt over at jeg hadde holdt av en solseng med en bok (altså ikke et håndkle eller annet som kunne virke "vanlig"). Han fant en ny seng som han kastet i bakken med et brak, før han viftet hissig med armen for å få meg til å flytte meg til siden. Jeg kan selvfølgelig gjøre det, men kan man ikke bare spørre?

Det skal ikke stå usagt: Olav og jeg hadde en veldig fin tur. Vi var til og med innom E6 - norsk pub! Det var bare for å ha gjort det også, liksom. Men neste gang drar vi nok heller til Madagaskar. Eller Ulan Bator.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar