I dag er det sånn grå høst. Det gjør det enda mer kranglete å være arbeidsledig. Når det er sånt vær som i dag, er det jo veldig fristende å bare gå rundt i tøfler og drikke kaffi hele dagen, og bare være inne. Men man bør jo iverksette noe. Denne dagen kommer tross alt ALDRI tilbake. Det ville jo vært klønete å ikke bruke den til noen ting bare på grunn av litt regn.
Det er kommet opp ny lapp om dugnad i borettslaget. Æsj - jeg har jo så dårlig erfaring med dugnad. Men nå er det lenge siden noen fra denne boenheten har stilt, så vi må nesten gå. Jeg kommer til å bli så sur hvis det regner. Men jeg har funnet ut at det er lurt å komme først! Da kan man være med å bære ting ned fra loftet, i stedet for å stå ute og klippe på en tjafsete rosebusk. Hvis de da ikke har tenkt til å prøve seg på den forhistoriske kjønnsdelingen de gjorde sist - mennene får bære ned fra loftet, damene må plante blomster og klippe busker. Hvis det er sånn denne gangen også, kan man bare slå fast at på borettslagsnivå har ikke likestillingen flyttet seg en meter.
Samme dagen som det er dugnad, er det halloween. Sikkert ikke overraskende, så hater jeg halloween. Det er meg helt uforståelig at nordmenn har trykket denne tradisjonen så hard til sitt bryst. Jeg har aldri skjønt hvorfor barn skal få godteri bare fordi de har kledd seg ut. Er ikke det noe av det beste de vet? De burde nettopp IKKE få godteri fordi de allerede har fått gjøre noe de syns er kjempegøy. Videre får man straff hvis man ikke gir godteri. Man tvinges altså inn i et handlingsmønster der alle følger denne ideen som sauer, av frykt for å få et egg kastet i ruta på de nypussede verandadørene, eller postkassa sprengt i fillebiter av en kinaputt. Av små barn! Hvem er det som har kommet på en så dustete ide? Resultatet er at ungene får så mye godteri at de ikke klarer og spise opp alt sammen, og det er jo ingen barn som har godt av å sitte og stappe i seg en hel tjueliters bøtte med godteri. Jeg regner med at den blåblå regjeringen tar en titt på dette, og innfører et forbud mot knask eller knep - de skal jo oppheve så mange forbud, så det er best å innføre noen nye, så regnestykket går opp. Det kan jo ikke være sånn at alt er lov.
Det er ikke bare barn som kler seg ut på halloween. Det er også fritt fram for de voksne. Det slår aldri feil. Den helgen det er halloween er alltid 31-bussen ned til sentrum full av folk som har vært på halloween-vors, og som skal på byen etterpå. Plutselig en dag midt i året hvor det er greit å gå ut og se ut som en komplett idiot! Alt er liksom lov. Gutter kler seg ut som jenter, jenter kler seg ut som prinsesser, noen tar bare på seg en teit parykk som går sin seiersgang rundt i lokalet når man kommer frem på utstedet. Alle vil prøve den gøyale parykken! Harry Potter får sin renessanse, og dopapirsalget går så det suser fordi plutselig skal alle være mumie. Når var det det norske folk plutselig fikk en sånn trang til å kle seg ut? Er det sånn at mange egentlig går rundt og har en sånn innestengt følelese av at de MÅ kle seg ut, og så ENDELIG når det er halloween, da kan de få utløp for denne følelsen.
Det er herved besluttet at det blir dugnad - da har vi en god unnskyldning for ikke å være hjemme når det kommer små hekser og troll og ringer på. Og for ordens skyld: ja til mer julebukk!
tirsdag 22. oktober 2013
torsdag 10. oktober 2013
Sokker og småprat
Jeg har nettopp hengt opp EN MILLION sokker!
Det føltes i alle fall sånn ut da jeg hengte dem opp. Når jeg ser på tørkestativet nå, skjønner jeg at det kanskje bare dreier seg om et tyvetalls.
Jeg går altså inn i min fjerde uke som arbeidsLEDIG, og det begynner å hope seg opp igjen. Huset er fullt av ting som må gjøres. Det ligger støv i alle hjørner, og skittentøyskurven rant over. Merk; rant - den gjør det ikke lenger, for jeg har brukt dagen på klesvask.
Jeg pleier altså å stappe alt som enten er for stort til at det går an å henge det opp på en skikkelig måte, og alt som er så smått at det må henges opp på en skikkelig måte (les sokker og undertøy) inn i den store, deilige tørketrommelen vi har i vaskekjelleren. Da trenger jeg bare å brette disse tingene, og alt er ferdig på to timer.
Men med jevne mellomrom går tørketrommelen over fra å være deilig, til å være kravstor og vanskelig. Den hevder plutselig at man ikke har lukket døra ordentlig, selv om man helt sikkert har det, og den nekter å starte. Herregud, det er så irriterende! Når man har smelt igjen døra med all kraft for tiende gang- etter å ha prøvd med list i en ti minutters tid først, får man lyst til å skade den. Jeg snakker for meg selv når dette skjer, og irriterer meg grenseløst. Syns synd på meg selv som må henge opp ALLE de sokkene. En million i tallet. Og dumme sengetrekk som er helt uhåndterlige og subber i bakken. Og for ikke å snakke om sånne dobbeltlaken! De blir jo bare hengende på stativet som en ball uansett.
Videre er det håpløst at jeg nå må dekorere hele stua med klesvask. Det er jo ingen som vil ha en masse sokker hengende foran tven. Eller et stort tørkestativ foran skapet med alle dvdene, og et annet tørkestativ som sperrer for kjøleskapet! Dessuten blir det som å ha en egen maskin som produserer støv stående midt i stua! Jezez! Skjønner ikke den dumme tørketrommelen hvor vanskelig den gjør livet til folk bare fordi den nekter å høre på at døra faktisk ER lukket!
Men så kommer jeg på alle de menneskene i verden som ikke har mat, og ikke klær de kan tørke midt i stua, og ikke har tv de kan irritere seg over at det henger sokker foran. Og langt mindre har en tørketrommel. Så får jeg dårlig samvittighet over hele greia.
Det er forøvrig ikke bare tørketrommelen jeg snakker til. I går tok jeg meg selv i å snakke til doen vår. Vi har en litt gammeldags do, med en sånn pinne man trekker opp i. Den hadde begynt å bli stående oppe etter at man har trukket opp, sånn at det blir stående å RENNE! Det må for all del ikke renne i en do etter at man har trukket opp, og siden jeg ikke har jobb, har vi jo heller ikke penger til å reparere den doen om den går i stykker. Dette sørget jeg nettopp da for å foretlle den. Deretter gikk jeg ut av badet og følte meg veldig rar.
Jeg må snart ned å hente en ny vask som er klar i vaskekjelleren. Heldigvis er ikke det sokker - da hadde det kjapt blitt mye fornøyelig prat her.
Det føltes i alle fall sånn ut da jeg hengte dem opp. Når jeg ser på tørkestativet nå, skjønner jeg at det kanskje bare dreier seg om et tyvetalls.
Jeg går altså inn i min fjerde uke som arbeidsLEDIG, og det begynner å hope seg opp igjen. Huset er fullt av ting som må gjøres. Det ligger støv i alle hjørner, og skittentøyskurven rant over. Merk; rant - den gjør det ikke lenger, for jeg har brukt dagen på klesvask.
Jeg pleier altså å stappe alt som enten er for stort til at det går an å henge det opp på en skikkelig måte, og alt som er så smått at det må henges opp på en skikkelig måte (les sokker og undertøy) inn i den store, deilige tørketrommelen vi har i vaskekjelleren. Da trenger jeg bare å brette disse tingene, og alt er ferdig på to timer.
Men med jevne mellomrom går tørketrommelen over fra å være deilig, til å være kravstor og vanskelig. Den hevder plutselig at man ikke har lukket døra ordentlig, selv om man helt sikkert har det, og den nekter å starte. Herregud, det er så irriterende! Når man har smelt igjen døra med all kraft for tiende gang- etter å ha prøvd med list i en ti minutters tid først, får man lyst til å skade den. Jeg snakker for meg selv når dette skjer, og irriterer meg grenseløst. Syns synd på meg selv som må henge opp ALLE de sokkene. En million i tallet. Og dumme sengetrekk som er helt uhåndterlige og subber i bakken. Og for ikke å snakke om sånne dobbeltlaken! De blir jo bare hengende på stativet som en ball uansett.
Videre er det håpløst at jeg nå må dekorere hele stua med klesvask. Det er jo ingen som vil ha en masse sokker hengende foran tven. Eller et stort tørkestativ foran skapet med alle dvdene, og et annet tørkestativ som sperrer for kjøleskapet! Dessuten blir det som å ha en egen maskin som produserer støv stående midt i stua! Jezez! Skjønner ikke den dumme tørketrommelen hvor vanskelig den gjør livet til folk bare fordi den nekter å høre på at døra faktisk ER lukket!
Men så kommer jeg på alle de menneskene i verden som ikke har mat, og ikke klær de kan tørke midt i stua, og ikke har tv de kan irritere seg over at det henger sokker foran. Og langt mindre har en tørketrommel. Så får jeg dårlig samvittighet over hele greia.
Det er forøvrig ikke bare tørketrommelen jeg snakker til. I går tok jeg meg selv i å snakke til doen vår. Vi har en litt gammeldags do, med en sånn pinne man trekker opp i. Den hadde begynt å bli stående oppe etter at man har trukket opp, sånn at det blir stående å RENNE! Det må for all del ikke renne i en do etter at man har trukket opp, og siden jeg ikke har jobb, har vi jo heller ikke penger til å reparere den doen om den går i stykker. Dette sørget jeg nettopp da for å foretlle den. Deretter gikk jeg ut av badet og følte meg veldig rar.
Jeg må snart ned å hente en ny vask som er klar i vaskekjelleren. Heldigvis er ikke det sokker - da hadde det kjapt blitt mye fornøyelig prat her.
torsdag 3. oktober 2013
Forsikringssvindel
Her om dagen så jeg noe rart på tv. Jeg omtaler det som RART, selv om noen kanskje ville omtalt det som "uhørt" eller "ikke akseptabelt". Eller akseptabelt. Alt ettersom hva man mener om saken. Jeg omtaler det som rart, fordi jeg mener at man MÅ være uenig i det jeg så.
Det var et innslag på dagsrevyen om en dame som leide ut hus, jeg tror det var i Farsund. I det ene huset bodde det bare norske, eller "vanlige" mennesker, som de ble omtalt som. I det andre huset leide hun ut til ayslsøkere. I huset med bare vanlige mennseker, betalte hun 20.000 i forsikring, i huset med ayslsøkere betalte hun noe slikt som 160.000. Em, hæ?
Jepp - det var syv ganger så dyrt (nå er ikke 20.000 ganger 7 160.000, men det var det som ble sagt...)å leie ut til asylsøkere, og man er visst pliktig til å oppgi dersom man huser asylsøkere. Hvilket man jo kanskje ikke får så lyst til hvis den virksomheten skal lønne seg.
Så var det selvfølgelig intervju med en representat fra forsikringsbransjen. Han stod der i sin rosa genser, og kunne ikke skjønne hva journalisten som intervjuet ham gjorde så nummer ut av. Han mente at asylsøkere ikke kjente til hvordan de elektriske systemene her i Norge virket, de lagde mat på en annen måte, generelt at de ikke hadde kunnskap nok om norske systemer, og at det dermed var mye større sjanse for at noe skulle skje. Dette mente han på ramme alvor.
Hva, HVA er det han ser for seg at skal gå så skrekkelig galt? De har lysbrytere i Afrika også, og her lager vi jo til og med mat på komfyr med strøm. Jeg tror de forstår prinsippet med å skru av komfyren når du er ferdig. Og ingen vet bedre enn en som har levd i en stråhytte hele livet at du blåser ut lyset, eller bålet etter deg når du legger deg. For alle asylsøkere har jo bodd i en stråhytte hele sitt liv før de kom hit, så de vet ikke hvordan man ter seg i et vanlig hus.
Jeg bodde i Chile, og var stadig redd for at jeg ikke hadde skrudd av gassen på komfyren. Jeg innrømmer det. Det var en fare for at jeg kunne glemme det. Man ser for seg scenarioet - noen tenner en fyrstikk, og hele leiligheten blåser til havs og til værs. Men selv om jeg står her og INNRØMMER at jeg ikke hadde så god snøring på hvordan gasskomfyr funker, var det var ingen som sa at jeg måtte betale mer husforsikring da jeg bodde i Chile. Er det fordi jeg ikke har bodd i en stråhytte hele livet?
Jeg er så uenig i dette at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hva er det fornoe gammeldags tankegang?LITT dyrere kan det være, - hvem vet, kanskje går det med SKO inne som fører til slitasje på gulvene, eller henger for mange klær opp på en knagg, så knaggen deiser i gulvet. Rekk opp hånda alle som er enige med meg. Det er rom for å avgi stemme.
Det var et innslag på dagsrevyen om en dame som leide ut hus, jeg tror det var i Farsund. I det ene huset bodde det bare norske, eller "vanlige" mennesker, som de ble omtalt som. I det andre huset leide hun ut til ayslsøkere. I huset med bare vanlige mennseker, betalte hun 20.000 i forsikring, i huset med ayslsøkere betalte hun noe slikt som 160.000. Em, hæ?
Jepp - det var syv ganger så dyrt (nå er ikke 20.000 ganger 7 160.000, men det var det som ble sagt...)å leie ut til asylsøkere, og man er visst pliktig til å oppgi dersom man huser asylsøkere. Hvilket man jo kanskje ikke får så lyst til hvis den virksomheten skal lønne seg.
Så var det selvfølgelig intervju med en representat fra forsikringsbransjen. Han stod der i sin rosa genser, og kunne ikke skjønne hva journalisten som intervjuet ham gjorde så nummer ut av. Han mente at asylsøkere ikke kjente til hvordan de elektriske systemene her i Norge virket, de lagde mat på en annen måte, generelt at de ikke hadde kunnskap nok om norske systemer, og at det dermed var mye større sjanse for at noe skulle skje. Dette mente han på ramme alvor.
Hva, HVA er det han ser for seg at skal gå så skrekkelig galt? De har lysbrytere i Afrika også, og her lager vi jo til og med mat på komfyr med strøm. Jeg tror de forstår prinsippet med å skru av komfyren når du er ferdig. Og ingen vet bedre enn en som har levd i en stråhytte hele livet at du blåser ut lyset, eller bålet etter deg når du legger deg. For alle asylsøkere har jo bodd i en stråhytte hele sitt liv før de kom hit, så de vet ikke hvordan man ter seg i et vanlig hus.
Jeg bodde i Chile, og var stadig redd for at jeg ikke hadde skrudd av gassen på komfyren. Jeg innrømmer det. Det var en fare for at jeg kunne glemme det. Man ser for seg scenarioet - noen tenner en fyrstikk, og hele leiligheten blåser til havs og til værs. Men selv om jeg står her og INNRØMMER at jeg ikke hadde så god snøring på hvordan gasskomfyr funker, var det var ingen som sa at jeg måtte betale mer husforsikring da jeg bodde i Chile. Er det fordi jeg ikke har bodd i en stråhytte hele livet?
Jeg er så uenig i dette at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hva er det fornoe gammeldags tankegang?LITT dyrere kan det være, - hvem vet, kanskje går det med SKO inne som fører til slitasje på gulvene, eller henger for mange klær opp på en knagg, så knaggen deiser i gulvet. Rekk opp hånda alle som er enige med meg. Det er rom for å avgi stemme.
Abonner på:
Innlegg (Atom)