torsdag 31. mars 2011

Med ønske om miljømanual

Jeg prøver å være så flink og miljøbevisst jeg klarer. Jeg innstiftet livsvarig medlemsakp i Blekkulfklubben for noen år tilbake, og oppretett sporenstreks miljøstasjon i Wilsesgate da jeg flytett inn der i februar. Jeg mener oppriktg talt at man ikke skal kaste mat, og mener generelt at folk er alt for hysteriske hva datostempling og holdbarhet på mat angår. I tillegg søker jeg lysbrytere for avslåing i stor skala, og har knapt hatt ovnen på inne på rommet mitt i hele vinter. Ingen skal si at jeg ikke er mitt strømforbruk bevisst. Jeg ser dessuten for meg et bilde av fisker med buken opp fra et eller annet tjern - et foto som har limt seg fast på netthinnen fra en bisarr naturfagbok jeg brukte til å pugge til en prøve rundt årstusenskiftet - nesten hver gang jeg setter på en vaskemaskin. Fiskene skulle angivelig være forgiftet av vaskemiddel som var lekket ut i vannet der de bodde.


Min iver etter å være miljøvennlig bunner i flere ting. Jeg er av den oppfatning at det er hensiktsmessig å leve etter føre-var prinsippet, i alle fall i miljø-øyemed. Det ville jo være tett driti ut om det viste seg at det nå faktisk er slik at global oppvarming er menneskeskapt. Nå argumenterte jeg omtrent så godt som en hvilkesomhelst gjennomsnittlig FrP-politiker.

Jeg inneforstått med at min innsats utgjør dråper i havet. I bunn og grunn handler det nok om at det gir meg en god følelse. Jeg skal selvfølgelig gni meg i hendene når alle oljeressurser er oppbrukt og jeg sitter på en kjempehaug med tom plastembalasje som plutselig får en vanvittig markedsverdi fordi man ikke lenger har oljeressurser til å mekke mer plastemballasje. Som jeg sikkert har vært inne på tidligere, så er jeg også dritt lei av at folk maser om strømprisene, uten å bruke en kilojule med energi for å ta sitt egets strømforbruk næmere i øyesyn. Det er mulig jeg er mye farget av mitt opphold i Chile, der man godtok at bare ett eller to rom i huset var oppvarmet, og ingen lot lyset stå på på badet med mindre noen oppholdt seg der. Uansett hva det kommer av, kan jeg i alle fall selv slå i bordet med at jeg er oppmerksom på mitt eget strømforbruk. Jeg levde lykkelig med det, en stund.

Men så viste det hele seg ikke å være så enkelt allikavæl. Stadig opplever jeg at jeg tilegner meg ny kunnskap som gjør livet som fanatisk kildesorterer og hobbymiljøverner vanskelig. Da jeg jobbet som pizzasjåfør hos Peppes tenkte jeg alltid at det var lurt å skru av motoren på bilen, før noen kunne opplyse om at det forurenser MINST like mye når du skrur motoren på, som det bilen slipper ut når den står på tomgang. WHATTEF..=??#/ Okei, da måtte jeg jo pent slutte med det, skulle jeg kunne forsvare mitt miljøstandpunkt.

Videre har jeg alltid omhyggelig skylt skitne tallerkner før jeg setter dem inn i oppvaskemaskinen, og levd i den tro at det var bra, både for miljøet og for maskinen. Men da er det plutselig slik at det tapper så mye varmt vann, at det å skylle av matrester nesten er som er miljøforbrytelse å regne. Dette er så innarbeidet i meg, at jeg noen ganger blir stående litt rådløs med tallerkenen i hånda, og ikke klarer å bestemme meg for om jeg skal skylle eller ikke skylle.

Men den største skuffelsen gikk jeg nok på i helgen under Earth Hour (som jeg naturligvis deltok på med stor iver. Jeg overvåket naboene, og fikk bekreftet at selv ikke under Earht Hour er folk interessert i å spare noen stakkarlige watt med strøm.) Da ble jeg opplyst om at dette med å skru av lyset når man går ut av et rom også er fånyttes. Det trekker nemlig like mye energi å skru lyset på, som å bare la det stå. Dermed skal man bare la lyset være på i rom man går mye inn og ut av.

Fortsetter det slik, kommer jeg etterhvert til å bruke hele min fritid på å foreta vurderinger på hva som er miljømessig best i enhver situasjon. Av gammel vane går jeg alltid bort til bryteren for å slå lyset av, men nå må jeg altså ta meg selv i det, og foreta en vurdering på hvorvidt det er påtrengt å sku av løyset. Hvem vet - kanskje skal jeg inn i dette rommet om kort tid?

Jeg tror jeg skal saksøke staten for dårlig informasjon rundt miljøbevissthet, og søke erstattning for tapt fritid. Hvorfor er det ikke satt sammen en utredningskommisjon som kan utarbeide en skikkelig informasjonsbrosjyre? Staten kan alltid klandres. For strømpriser, og tapt fritid. Hurra for det. 

Jeg håper alle setter av tid til å se denne viktige videoen, med klar melding:

1 kommentar:

  1. Ikke vær så hysterisk nå Hilde. Det der med lyset er bare tull. Mythbusters har testet det. Med mindre du skal skru på lyset igjen i løpet av et sekund så vil det spare strøm å skru det av.
    Og du kan sikkert med god samvittighet skylle talerknene. Selv om det blir litt mer vann å varme opp så er det bra for maskinen og den lever lenger. Bare tenk på hvor mye utslipp som kommer fra produksjonen av en oppvaskmaskin, for ikke å snakke om transporten fra fabrikk til butikk, og videre ut til forbruker. Men du som absolutt skal være så miljøvennlig burde egentlig vaske opp for hånd, så sparer du masse strøm. Og du må gjerne komme og vaske opp hos meg og, så sparer jeg litt strøm også.

    Babbi

    SvarSlett