onsdag 9. mars 2011

Bitterhet rundt bestjeling og uteblitt VM-deltagelse

Jeg hadde skaffet sovepose. Liggeunderlag. Vedsekk. Pølsepinne til å steke grillpølse på bål. Jonatan og jeg hadde satt oss ned og laget en eminent spilleliste der ingen var glemt - Kjetil Stokkan, Ole Ivars, OL- floka, Daddy Yankee. Alle var med. Jeg hadde til og med skaffet eget VM-gear i form av frivilligdress fra Lillehammer OL. eg vet den hadde gjort suksess. Ingen skal si at jeg ikke stilte forberedt. Jeg rakk i alle fall å glede meg.

http://www.youtube.com/watch?v=jOtx0msoEOQ

La oss hoppe litt tilbake i tid. Ganske rett etter at jeg kom hjem fra Chile ble jeg frastjålet en ganske kul og temmelig dyr jakke. Følelsen av det, og følelsen av å gå glipp av å overnatte i skogen under århundrets, kanskje til og med årtusenets folkefest, er sammenlignbar. Man må bite bitterheten i seg.

Jeg hadde hengt jakka fra meg på et stativ, dog uten tilsyn av en vakt. Jeg tenkte som så at når det har gått bra i Sør-Amerika i syv måender, skal det naturligvis ikke være noe problem å gjøre dette i det velstående landet Norge. Her hvor vi opererer med minstelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd og stipendordninger for studenter. Ingen skal behøve å sulte. Eller fryse. Jeg tok feil.

Det bitreste var nok at jakka gikk ut av døra rett foran trynet på meg. "Åh, hun har lik jakke som meg" tenkte jeg bare i det jeg så ei jente forsvinne ut døra i ei jakke som var påfallende lik min. I ettertid viste det seg at den ikke var lik. Det var min..... Jeg kunne tenkt meg å klippe av håret hennes i store tjafser med en skikkelig sløv saks. Saksen kunne gjerne vært dyppet i noe kliss. Sånn knekk, for eksempel, for å lage et skikkelig klisse-helvete. Etterpå skulle jeg gjerne vokse vekk øyenbrynene hennes, slik at det tok virkelig lang tid før de vokste ut igjen. Drittkjerring.

Da jeg oppdaget hva som hadde skjedd, svelget jeg tappert, og prøvde å overbevise meg selv om at jeg følte meg priveligert som i det hele tatt hadde penger til å kjøpe meg en så dyr jakke. Et desperat forsøk på å ikke virke kvelende materialitisk, selvfølgelig. Det var i og for seg ikke en ren løgn, men jeg savner fortsatt den jakka. Over en måned etter at den er forsvunnet. Det irriterer meg at den ikke henger i gangen og at jeg kan ta den på meg når et er kaldt. Jeg fikk igjen penger på forsikringen, men den er så ekkelt mager den trøsten. Jeg vil ikek ha penger. Jeg vil ha den jakka!

Det at jeg gikk glipp av den nå mye omtalte folkefesten i Kollen blir på mange måter lik. Man kan si at det kommer flere mesterskap. Det kommer en Kollensøndag. Det kommer mange andre helger hvor man skal gjøre mye annet gøy. Det er i og for seg riktig det - men det er ikke den siste helgen i ski-VM arrangert i Kollen, der alt var duket for en knallfest. Selv om jeg ikke liker å inrømme det, kommer det nok til å irritere meg ganske lenge. Hvertfall med tanke på at jeg har en nesten ubrukt OL-dress hengende i skapet. En OL-dress jeg så på som erstatning for den jakka som ble borte. En OL-dress som nå må vente lenge på den oppmerksomheten den fortjener. Været ute tilsier ikke at den egener seg til bruk de kommende ukene.

Avslutningsvis: jeg bekrefter at jeg nok en gang bruker tiden jeg er i Budstikka til å skrive i min egen blogg.

Jeg har også vurdert å bruke et helt innlegge på skrivefeil. Jeg tror bare at jeg fastslår først som sist: jeg er opptatt av norsk rettskriving - men det betyr ikke at jeg er utenommenneskelig på det området. Jeg skriver feil, og jeg gjør det stadig vekk. Det har begynt å gå sport i å tyne meg for skirvefeil på bloggen. Si at det er dritmange, når det er sånn fem stykker. Denslags plager nattesøvnen min. Jeg synes ikke fem skrivefeil et flere tusen tegns innlegg kvalifiserer til MANGE - men det er jeg villig til å diskutere. Jeg ber om at min nattesøvn ikke forstyrres mer av krasst, annledning, nyskjerrig og kjern. Jeg lærer av mine feil. Takk.  

5 kommentarer:

  1. Det er tydelig at du har behov for å sette ord på ting. Jeg kan ikke se at skrivefeilene dine er så stygge at setningene ikke henger sammen. Det ville vært KATTAstrofalt for en slik kjendisblogger som du har blitt! Tenk deg hvordan fansskaren hadde gått glipp av gullkornene, ja rett og slett gått glipp av poenget ditt med BLOGGEN!! Selv kjenner jeg deg godt, og jeg vet at det var ekstra surt å miste den jakken. Synd det er litt synd at du ikke fokuserer på opphavet til jakken. Jeg er nemlig veldig interessert i opphavet til gjenstander og mennesker. Det var nemlig takket være meg du anskaffet den jakken. Og jeg kjenner han fyren som importerer den jakken. Jeg kan skaffe den igjen, men da må du love å aldri slippe den av synet. Aldri!! Du glemmer også at jeg var med deg i Kollen uken før, at du har sølt KAKAO OG PØLSEVEV PÅ JAKKEN DIN, du glemmer at jeg, Mads, var der. Du glemmer det viktigste i bloggen din! Meg, Mads! WHYYYYYYYYYYYYYYYY?

    SvarSlett
  2. Nå som hakkingen først har startet slenger jeg meg på LASSEt. Det at jeg ikke er nevnt som den eneste grunnen til at du fortsatt ønsker å leve etter tapet av den sagnomsuste jakken er for meg ubegripelig. Hva skulle du gjort her i livet uten de evinnelige raske kommentarene om ditt inntak av ekstreme mengder raske karbohydrater mens du spaner inn gjennom vinduet på diverse sentre der det bedrives fysisk fostring på vekslende nivå? Nei, se å ta deg sammen!

    Jeg skjønner at det var tungt for deg å gå glipp av vm i kollen. Enhver mulighet for å lure i seg grillpølser, potetsalat, øl, jägermeister og annet som umiddelbart blir til ekstra polstring rundt midjen, er jo noe du griper tak i med den største glede. Det som også er viden kjent er jo din forkjærlighet for romanser med hannkjønn som er noe redusert fysisk og/eller psykisk. Alle vet jo at ski-vm har en rå tiltrekningskraft ovenfor alt som kan krype, gå og rulle av menn med downs syndrom, MS, parkinson og alle som frivillig eller ufrivillig befinner seg i en rullestol i hverdagen.

    Med bakgrunn i overnevnte drøftelse har jeg en viss mulighet til å ta del i din sorg, selvom jeg tipper at du allerede har trøstet deg vel og bra med et tresifret antall berlinerboller allerede!! mvh Lasse

    SvarSlett
  3. Haha, det fremstår som åpenbart for meg at dere begge burde hatt deres egen blogg der dere kunne fått utløp for alt dere sitter og tenker på - det være seg utblåsninger i denne retning, eller andre.

    Lasse - de som kun befinner seg i rullestol i hverdagen, bruker de gåstol når de har ferie? Og krøkker i helga?

    Jeg tror dere begge overvurderer dere selv i forbindelse med både opphavet og tapet av jakken. Jeg liker imidlertid at dere er så flinke med ordspill.

    SvarSlett
  4. Takk for rask respons Smukkestad. Det er interessante spørsmål du reiser over og jeg akter å kommentere de ganske så detaljert. Forhåpentligvis blir det gigantiske ?-tegnet over kraniet ditt borte etter dette innlegget, og jeg får kanskje også noen etterlengtede svar.

    Jeg klarer ikke å unngå å få med meg at du fjoller og fleiper med rullestolbrukere i god gammel Lars Berrum-stil. Du innsinuerer at det å bruke gåstol og krykker kan være en fullt fungerende substitutt for hjelpemiddelet rullestol i helger og fellesferier. Jeg syntes dette er en noe fri tolkning fra din side og begynner å se etter motivasjon for et slikt syn på saken. Det første jeg kommer på er din tiltrekning til menn med redusert bevegelighet og kontroll over kroppsfunksjoner. Med din erfaring når det kommer til intimkontakt med sterkt handikappede menn friskt i minnet, er det vanskelig for meg å se hvorfor du skulle favorisere noen form for mildere behov for hjelpemidler slik som gåstol og krykker fremfor rullestolbrukere. Det virker som du ser på rullestolbrukere som "mulig bytte" på byen forutsatt at de kan fri seg fra stolen et par dager i uka og i de obligatoriske 4-5 ferieukene hvert gregorianske kalenderår. Dette er interessant informasjon for en som meg, jeg hadde fra før av en oppfattelse av at din tiltrekning mot hannkjønn steg paralellt med grad av redusert kroppskontroll hos det aktuelle individet. Har jeg tatt feil hele denne tiden?


    Forventer tilbakemelding på dette da jeg har brukt i overkant av 74 % av min fritid i de siste ukene på å sette opp en liste over de mest aktuelle beilerne som har vist sin interesse. Listen er laget med utgangspunkt i medlemslisten i Dissimilis, naturligvis gradert fra mest til minst aktuell (sterkest til svakest handicap)

    SvarSlett
  5. Du skal bruke den dressen snart! I HEMSEDAL; MED MEG!!!! =) hipp hurra! Beder tider skal komme......

    SvarSlett