Jeg har vært ute og reist. Ikke så langt, men langt nok til at det må kunne kalles en reise, og ikke bare en tur. Jeg pakket et par ovale støvler - jeg skulle til Bergen. Hvilkensomhelst annen destinasjon, og jeg ville selvfølgelig pakket sko.
Det er en greie med reising som fasinerer meg. Eller, vent, det er to, men det er kun en av dem som vies videre oppmerksomhet denne gangen. Dette er en greie som gjelder alle steder jeg hittil har vært i mitt liv, og det gjelder uansett fremkomstmiddel, men det er spesielt fremtredende når man reiser med fly.
Jeg reiste med fly til Bergen, og lot meg nok en gang imponere over den veldige trangen folk har til å komme seg opp og ut, først av flysetet, deretter ut av den trange midtgangen. Det er i og for seg ikke noe rart med at man vil ut av fly. Eller buss. Eller tog. Det er trangt, og skal man sette det hele litt på spissen kan man jo forundres over at man helt frivillig lar seg frakte rundt i boksorienterte farkoster laget av metall eller aluminium. Farksoter man gjerne ikke har kontroll over selv.
Men det er mye armer og bein og kofferter og jakker og aviser og kaffekopper og mobiltelefoner som fyker i alle retninger og klemmes ubehagelig nærme kroppen under denne seansen. Jeg har aldri skjønt hvorfor man ikke velger å vente til dørene i det minste har åpnet seg, før man febrilsk kaster seg rundt og klemmer seg inn i mengden som allerede står trykket sammen i midtgangen, og har vært enda raskere i vendingen. Personlig gjør jeg helst det. Venter, altså. Problemet oppstår idet man sitter ytterst på rekka, og du hører personen som sitter innenfor blir mer og mer tungpustet og stresset formelig brer seg fordi vedkommende ikke får reist seg umiddelbart fra setet og røsket kofferten ned fra hyllen, via et hode, eller kanskje to, før noen andre rekker å gjøre det.
Jeg mener det hadde hatt noe for seg med en holdningskampanje. Slappav litt, liksom. Når du allikevel har sittet på det flyet i en time eller to eller ti har vel ikke de tretti sekundene du sparer på å klemme deg ut av flyet så ekstremt mye å si, når muligheten for å spasere rolig ut faktisk ligger der som åpent alternativ? Er det noe spesielt man skal bruke det halve minuttet på? Jeg opplever generelt at jeg tar de fleste igjen ved bagasjebåndet, og føler allikevel ikke at jeg har gått glipp av det helt store.
Eller kanskje har jeg det? Før jeg vet ordet av det har hele livet mitt forsvunnet, og jeg blir gammel og bitter og tenker på alle de minuttene jeg mistet ved å være en slappfisk da flyet landet. Javel, så får man en glovarm kaffeflekk her, og en stiletthæl plantet på fotbladet der, men kanskje hadde det vært verd det, tenker jeg da.
Det var uansett en fin tur til Bergen. Det regnet ikke så mye som forventet. Vi var på kulturhistorisk museum. Det finnes så mange rare dyr, konkluderer jeg med etter å ha vært der. Vi oppdaget blant annet skjelldyr. Jeg ante ikke at det fantes dyr, altså IKKE fisk, men dyr, som bare var dekket av skjell. Dessuten var det et annet dyr som het maki. Mange forskjellige typer maki, faktisk. Morsomt at de har fått samme navn som en sushi-roll. Eller kanskje er det omvendt. Morsomt var det uansett.
Jeg har oppdaget enn ny radiokanal. Den er muligens ikke ny, men den er ny for meg. RadioNorge. RadioNorge er kongen av svisker. De spiller faktisk KUN svisker. Da jeg stod på badet og pusset, eller børstet, tennene, spillte de en sang jeg for lengst hadde glemt at eksiterte. Det var et nostaligsik øyeblikk.Takket være moderne teknologi, har dere muligheter til å oppleve det samme som jeg gjorde, bare ved å trykke på linken under:
http://www.youtube.com/watch?v=CHS-JA2Mc64
Avslutningsvis - man sier vitterlig å pusse tennene? Min mamma har alltid sagt børstet - er det et vestlandsfenomen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar