Jul - hjemme og borte

Det er på høy tid at jeg redegjør for mitt valg av julefeiring. Jeg har ikke feiret jul - altså, tradisjonell norsk jul, de siste fire årene.

Julen 2008 var jeg i Hai Fong (det skrives sikkert ikke sånn, men det ser morsomt ut når man skriver det på den måten), i Vietnam og besøkte Pålis. Det var en jul noe utenom det vanlige. Julaften tilbragte vi først på en merkelig julebuffet på hotellet der han bodde. Alle vietnameserne var henrykt over at nissen, Pålis, selvfølgelig, var kommet helt fra Nordpolen, og alle var ferdige med middagen klokken ti. Det vil si, de var ikke bare ferdige, de var gått hjem og bordene var ryddet. Vi var de eneste som satt igjen i lokalet med hver vår øl. Videre derfra gikk turen til et utested hvr de bare spilte julemuiskk som var jazzet opp med litt techno. Vi drakk og drakk, og klokka ett kollapset Pålis.

Litt sånn som dette:

Året etter, 2009 var jeg i Ziuatenejo, Mexico. Julaften der var ikke noe særlig å snakke om, utover at jeg drakk en øl på en pub med noen randoms. Dagen etter var det derimot mer futt i. Da jeg hadde møtt noen engselskmenn som jo trykker første juledag til sitt bryst, var det festmiddag for alle på hostellet. Ziuatenejo er forøvrig byen de ender opp i i "Frihetens regn", og var offer for en voldsom narkotikaliga-nedslakting et par år etter at jeg var der. Kanskje ikke så idyllisk allikevel.

Så var det blitt 2010, og Anette og jeg satt ute på gressplenen foran huset mitt i Temuco, Chile og drakk oss kjempefulle på øl og rødvinsgløgg. Deretter var vi hos min venninne Eimy, og feiret chilensk jul. Ikke så vellykket for oss, fordi formen ble veldig nedadstigende da vi kom til den juelfeiringen alt for tidlig, og var alt for fulle da vi kom. Men vi fikk i alle fall oppleve en chilensk toårings ville glede over at nissen kom med en haug med gaver. Også i Chile eksisterer oppfatningen om at Nissen kommer fra nordlige områder, så han slukte helt at vi var fra Nissens hjemland.

2011 satt jeg på flyet til Cape Town, på selveste julaften. Jeg hadde rukket å se "Tre nøtter til Askepott" og fått en LITEN tåre i øyekroken, før mamma og Trine kjørte meg ut på Gardemoen. Der var det rolig, og sikkerhetskontrollen gikk i rekordfart, og på flyet fikk man jo en oppvartning av en annen verden. Turen i Namibia og Sør-Afrika var et kapittel i seg selv.

Såh - på tross av at jeg bare har gode minner og gleder meg over å reise i jula, er mottakelsen når jeg melder at jeg ikke feirer jul i Norge, svært varierende. Jeg opplever noen ganger at folk neste blir sinte når jeg sier at jeg ikke interesserer meg så veldig for jul. Mange tror jeg flykter fra noe, eller at jeg bare skal være gjerrig og ikke kjøpe gaver. Det er ikke så mange som klarer å slå seg til ro med at; jul er helt ok det, men det er søren meg mye mer ok å reise. Så mye mer ok, at jg med letthet dropper ribbe og pinnekjøtt, pepperkakebaking og masete handleturer på Oslo City i siste liten. De som sier de digger sistnevnte, lyver.

I år skal jeg altså til Cuba, og denne gangen med følge!!! Olav er med, og det kommer til å bli en fest! Jeg gleder meg mye mer enn jeg noengang har gjort til noen julefeiring!