Finurlige fakta og snurrige sannheter

Ja, se det! Plutselig hadde nok en uke forsvunnet, og det har gatt opp for meg at Colombia snart er historie. Eller, altsa histore for meg. Det jeg prover a si, er at jeg snart skal reise herfra. Og det na som jeg nettopp har begynt a venne meg til denne byen, sann ordentlig. Paola og jeg er blitt gode venner, og Bruno og jeg kan man nesten karakterisere som bestevenner. Da jeg gikk en lang tur med ham idag, tror jeg at jeg klatrer helt til topps pa venne-skalaen. Han liker gjerne a ligge oppa hodet mitt nar jeg gjor lekser, og aller, aller helst oppa boka, om han far lov.

Men, det er mange ting her som ikke er som hjemme, og siden jeg skal dra om ikke alt for lenge ma jeg jo forte meg a rapportere, foer det hele gar i glemmeboken. Eller glemmeboksen. Eller glemmeposen, alt etter som hvor man putter de tingene man skulle ha for godt a glemme.


Jeg er glad i ol. Et av de mest populaere olmerkene her heter morsomt nok Poker. Jeg synes fortsatt det er like morsomt na, som da jeg fant det ut forste gangen. Da trodde jeg det var tull, og at det var noe billig dritt, tilsvarende Musepils hjemme. Men det er digg, smaker omtrent som Tuborg, og er ikke noe tull i det hele tatt. Det eksisterer imidlertid en annen ting som er litt tull. Det kalles refajo, og er en blanding av ol og en lokal brus, med en noe ubestemmelig smak. Helt ok smak forsavidt, men jeg ser ikke helt poenget med a blande ut ol, som er godt fra foer, med noe sott. Men det er nok en lurenderieraktig mate a trylle noe sott oppi, ogsa her, slik de har for vane med ALT annet - kaffe og brod, eksempelvis. Nar vi er inne pa drikking, kan jeg fortelle at jeg drikker vannet fra springen her. Det far meg til a fole meg som en innfodt.



Paola eier ingen vaskemaskin. Derfor leier hun en. Jeg skjonte ikke EN DRITT da hun forklarte meg at hun skulle leie en vaskemaskin. Jeg var helt overbevist om at her var en vaskjekjeller, og at hun menet at hun skulle leie, eller holde av tid, der. Samtidig hadde jeg aldri sett en dor som kunne foere til et slikt sted. Og et slikt sted eksisterte heller ikke. En lordag kom de - to menn, med vaskemaskin, opp alle trappene. Var, til fri disposisjon for 24 timer. Jeg skjonner ikke, det ma da vaere bade billigere og lettere a bare levere alt inn til et vaskeri?!

Jeg jobber med spraket, og prover stadig a samle inn nye ord. Derfor leser jeg pa alt mulig hele tiden. Jeg foler meg veldig som en nyskjerrig unge der jeg star og leser noye gjennom alle mulige skilt og anvisninger, reklameplakater og veiskilt. Ogsa nikker jeg fornoyd for meg selv nar jeg forstar. Her om dagen stod jeg og leste pa anvisningene bak pa en tannkremtube. Her stod det, likt som i Norge at til barn bor man gi halv mengde. Greit nok, men stopp en halv. Videre stod det at i Peru og Venezuela anbefalte man ikke a gi denne tannkremen til barn i det hele tatt... Eh, hae? Barn innnenfor akkurat disse landegrensene er hva, allergiske mot fluor da, eller??!!?

Pa bussene man tar pa lengre turer, har de en lur oppfinnelse: en teller som viser alle passasjerene hvor fort sjaforen kjorer. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg likte a vite det.

Reklame. Det er reklame over alt. Det mest irriteredene er nar det kommer ting over skjermen mens man ser pa et program. Pa Canal Caracol har for vane a reklamere for seg selv, helst midt under de forskjellige kampene. Og kommentatorene i studio sitter og drikker cola, og anbefaler det til de som ser pa. De har med andre ord droppa stadiet er man kjorer skult reklame, og innrommer rett og slett at, ja, vi reklamerer, og vi gjor det midt i sendingen. En bank som heter Vivienda har den til na morsomste reklamen med en korrespondent som er i Afrika. Jeg dor av latter - om noen er hypp er den sikkert a finne pa youtube. En sape har funnet det for godt a lage en sang om at man ma stoppe og vaske hendene foer man spiser og gjor andre ting. Den er mest irriterende. Nar man ikke ser pa TV, kjorer det biler rundt i gatene med et mal for oyet; a spre budskapet til den annonsoren de har pa lasteplanet. Det gjor de med ropert og masse musikk. En temmelig masete versjon av Moveboards Media, med andre ord.

Det er nok masse annet som er rart, men som jeg na har vent meg til, sann mer eller mindre. Jeg venner meg derimot ikke til at Fernando sitter og trommer og trommer pa bordet med to penner nar vi har spansktimer. Han gjor det nesten hele tiden. Noen ganger trommer han litt pa meg ogsa. Pa hodet mitt. Pa armen min. Det irritererer meg fryktelig. Jeg lurer pa om det er jeg som har lav irritasjons-terskel. Jeg foler egentlig ikke det. Denne uka skal vi ha noen timer med han andre studenten som er pa skolen. Det kan bli bra. Kanskje trommingen opphorer. Shit! Det er kun en uke igjen...