D.A.S

Noen land er ganske greie nar det gjelder visum og oppholdstillatelse, andre er mer kranglete. Vietnam er et av de mer kranglete jeg har opplevd, uten at jeg skal ga naermere inn pa det na. Colombia er sann halvgreie. Idet man ankommer landet, gir de deg 30 dager som ganske enkelt kan gjores lengre. Alt du ma gjore er a krysse landegrensen, for sa a komme inn igjen - da mottar du 30 nye dager. En annen mate a anskaffe seg flere dager pa, er a fremvise et papir i passkontrollen som bekrefter at du har et aerend a utfore. Det vaere seg jobb, studier eller tilsvarende. Da blir du tildelt 90 dager. Jeg valgte a gjore ingen av delene.

Dermed matte jeg besoke et sted jeg defintivt ikke like. Jeg tror kanskje jeg har vaert litt naeremere a oppleve hvordan det er a vaere en illegal flyktning. Litt. Kanskje egentlig bare pittelitt, med tanke pa at jeg er fra Norge, og at det meste ordner seg for oss nordnisser, bare passet er i ordentlig stand. Vel, DAS - Departemento Administrativo de Seguridad er altsa kontoret der man henvender seg for a fa forlenget oppholdstillatelsen. Fernando og jeg dro dit. Jeg trengte fem dager i tillegg til de tredve jeg alt hadde fatt. For disse fem skarve dagene matte jeg skaffe til veie folgende: to kopier av passet mitt, to kopier av stempelet i passet jeg fikk da jeg kom, to kopier av brevet som bekrefter at jeg er elev ved ISSO, to kopier av billetten min til Chile, originalen av et skjema jeg matte fylle ut, samt to kopier av dette skjemaet. Til sist matte jeg betale omtrent tre hundre spenn til DAS. Disse ble betalt inn pa gammeldags vis, ved skranken i en bank. Jeg fikk en kvittering, og matte naturligvis ogsa sorge for a skaffe to kopier av denne. Jeg tror det var det hele. Nei. Vent. Tre bilder trengte de ogsa. Jeg matte la meg fotografere. Blek og forferdelig. Da tror jeg vi var i mal. Da alt dette var levert inn, var det en ukes ventetid pa a fa dette o ve sa viktige stempelt. Vi reise tilbake etter en uke for a fa passet stemplet. Etter en uke, var idag. Vi gjorde det altsa idag. Det gikk fint.

Dette ordnet seg for sa vidt greit. Fernando hjalp meg. Det gjorde det enda lettere. Men hele dette kontoret ga meg en rar folelse. Massevis av folk som stod i ko overalt. Jeg tror de sto der for a fa en politiattest. Det var i alle fall det Fernando sa. Koen var sa lang at det var vondt a se pa. Og folelsen av at man ikke er noe saerlig onsket i et land. Jeg tenkte for meg selv "men hva i all verden er det dere tror at jeg skal?". Og dette var vel en lettvekter i forhold til mange. Det ma virkelig vaere helt usannsynlig dritt a ga a vente pa en asylsoknad. For sa a kanskje fa avslag.

Uansett, stemplet er jeg, og kan forhapentlig forlate Colmbia uten videre oppstyr pa tirsdag. Og forresten, jeg glemte visst en ting. Jeg matte avgi fingeravtrykk. Ikke pa en finger, ikke pa to. Ei heller pa fem, men ti, samt alle fingrene samlet pa begge hendene.

- Nei, noe skal man jo gjore pa, sa kjerringa, og tok bilder av seg selv og det nystemplede passet sitt. Og tok en jafs av det etterpa.