mandag 2. august 2010

Om blogging, del 2

Jeg har na fatt hele seks folgere - inkludert min egen pappa. Det varmer. Videre har jeg fatt mange trivelige kommentarer. Mari og Krisitne synes jeg skriver morsomt. Henrik synes bloggen er trendy. Jeg lurer i den forbindelse forovrig pa hvem Henrik det var som stilte sporsmalstegn ved min rettskriving, og om han har rett. Er det noen som har gjort seg tanker om hvorvidt det er riktig a si "et par sko, og deres eier" eller om det er mer korrekt med "dets" som i "parets" eier? Dette ma jeg komme til bunns i. Men uansett, jeg vil gjerne vaere bade morsom og trendy. Men na foler jeg at jeg, som blogger, har forsomt mine lesere. Det har ikke blitt oppdatert pa, jeg tror vi snakker uker. Dette kan umulig vaere bra for mitt renomé som blogger. Jeg kunne gjerne brukt mange sider pa a forklare hvorfor det har blitt sann. Det at jeg har byttet land kan nok ha del av skylden. Det er mye a sette seg inn i her.

Men det blir unnskyldninger det hele, sa jeg velger a la det vaere. I stedet kan jeg forsikre om at dette, men temmelig hoy prosents sikkerthet, ikke kommer til a gjenta seg. Man lurer nok pa hvordan jeg kan hevde dette sa skrasikkert. Svaret er ganske enkelt, og ogsa temmelig greit: jeg har anskaffet meg en ny sak. Gadget tror jeg man kaller det i dingse-verdenen. Den nye saken er en en notebook; en lille pc jeg kan ha med meg over alt. Og som jeg na kan sitte her i min nye stue og bruke som oppdateringsverktoy nar jeg matte onske, uten a vaere avhengig av noen eller noe. Altsa: fra na av, aldri mer uker og maneder uten oppdateringer.

Det som er dumt na, er at det har skjedd mye. Det har skjedd sa mye at jeg umlig kan fortelle om alt i et enkelt blogginnlegg. Eller altsa, jeg kunne, men det ville blitt forferdelig langt. Jeg tror jeg skal spare folk for det. Jeg foretar en rask oppsummering, og kommer tilbake med mer spesifikke beskrivelser etter hvert som det faller seg naturlig.


Jeg syntes det var veldig trist a reise fra Colombia. Ogsa fra landet, men forst og fremst fra Paola, Andres og lille hunden. Jeg syntes det var sa trist at jeg begynte a grate. Det hjalp ikke noe saerlig at flyet mitt fra Bogota var tre timer forsinket, sa jeg matte sitte der alene i lang tid i all min tristhet. Vel fremme i Santiago, gikk det opp for meg at min ryggsekk ikke var pakket for dette vaeret. Dessuten opplevde jeg det samme maset med penger som jeg opplevde da de ovale sko ble plantet i Bogota forste gangen. Her er de noe mer moderate, det er ikke fullt sa mye hundre og tusen, men tusen pesos er allikevel verd tolv spenn - skal man betale noe dyrt, blir det fort noen tusen. Jeg holdt forst pa a bli mektig lurt av en taxisjafoer, men brukte mine globetrott-antenner pa best mulig vis, og fikk tilslutt satt meg pa en buss som kostet mindre enn en brokdel av det taxisjafoeren skulle ha. Denne bussen tok meg til nok en buss, og denne tok meg til min nye by - Temuco.


Og her er jeg altsa. I begynnelsen bodde jeg pa et litt stusselig pensjonat hjemme hos en trivelig dame. Det hjalp imidlertid ikke noe saerlig at hun var trivelig, da jeg ble foret pa hvitt brod med smor, og rommet jeg sov pa holdt 0 grader. Jeg var virkelig sa kald i starten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjore av meg. Etter kort tid kom Adrian. Han er den andre utvekslingsstudenten. Vi var begge enige om at vi matte foreta oss noe. Og det gjorde vi. Vi fant etter ganske kort tid en smud leilighet og dit flyttet vi. Sa min nye flatmate er da Adrian, en temmelig tykk og bebrillet sykepleierstudent fra Spania - men grei som dagen er lang:) Her har vi vaert vart bad, og store rom, stue med en TV med en haug av kanaler, internett, vaskemasin(det er ikke videre vanlig her) kjokken med god plass - alt man kan onske seg, tror jeg. Ogsa ligger det rett ved hjertet av Temuco - kjopesenteret. De er like glade i det her som i Colombia, sa det er ganske mye fryd, og endel gammen. Hadde det ikke vaert for at formen min om dagen er noe skral, og jeg ikke klarer a forklare skikkelig hva som er greia til Adrian og Marcela - kanskje ma jeg ga til en lege? Det er jeg ikke noe glad i. Jeg skal bruke dagen pa a vurdere det. Egentlig skulle jeg begynt pa skolen idag, men ting er noe uklart, sa jeg skal visst ikke det allikevel - kanskje imorgen i stedet.


Adrian, Hilde og Stephanie pa utflukt til en bro som knakk pa midten under jordskjelvet. Den forste dagne tror jeg at jeg ble spurt fem ganger om jeg ikke var redd for jordskjelv. Muligens rart, men jeg blir mer skremt nar folk spor sann.

4 kommentarer:

  1. Hei min skatt, må prøve igjen om jeg får dette til! Håper du er bedre i dag! Jeg skal ringe til ANSA nå, pappa er streng med meg og sier jeg må skynde meg!!Klemmer fra mamma!!!

    SvarSlett
  2. Hei Hilde. Jeg vil gjerne påpeke at selv om jeg ikke har noen google- eller yahoo-konto, så følger også jeg bloggen din. Når det er sagt; er det mulig å få sikret seg filmrettighetene?


    - Mats

    SvarSlett
  3. Hei og hilsen fra tante E og meg!!! Vi har fått god middag-Trine kom og spiste rester. vi har opprettet skype-profil på tante sin maskin. Venter og ser om du er på!!! Skype med oss!!! Klemz

    SvarSlett
  4. Tord Henrik, hvem ellers? :)

    SvarSlett