Lordagssvada

Det er blitt nok en helg. Adrian vil ut og reise. Hilde vil ikke ut a reise. Det er naturligvis ikke mitt ansvar at Adrian skal ha det goy, men han kjeder seg apenbart, og det er jo litt dumt. Jeg har imidlertid valgt meg et fag pa skolen hvor jeg forstar omtrent sa mye som ingenting. Derfor ma jeg jobbe med dette idag. Jeg har et inntrykk av at Adrian ikke forstar helt at for meg tar det sann omtrent hundre timer mer a lese en bok en det tar for han. I gar gjorde han til og med narr av noe jeg hadde skrevet pa spansk. Jeg blir sjelden sint, men det gjorde meg sa sint at jeg fikk lyst til a klaske pc'en sammen sa tastene sprutet, kaste den i sekken og ga min vei. De som kjenner meg fra gammelt av, vet at jeg er i stand til a foreta meg denslags. Jeg gjorde imidlertid ikke det.


Etter en del om og men, infant jeg meg pa skolen. "Om og men" artet seg slik: jeg skrudde pa pcen min idag morges. Til min gledelige, og store, overraskelse hadde min egen pappa lagt meg til som kontakt pa selveste Skype. Man kan gjerne si at den eldre generasjon henger etter nar det gjelder teknonlogisk utvikling, men de skal ha for a gjore det de kan for a henge med nar forholdene krever det. Dette er en mann som savidt rakk a oppleve krigen, og videre har gjennomlevd Watergate-skandalen, hippietid, Fleksnes og KLM i fjernsynet en lordagskveld, og ikke minst den minnerike kvelden da selveste Bobbysocks stakk av med den hoythengende seieren i Melodi Grand Prix - og idag er han altsa pa Skype. Jeg tar av meg hatten for det. Etter a ha snakket med han bade lenge og ve,l slo jeg av en prat med Babbi. Vi diskuterte litt politikk, og ble ikke enige, og tilslutt matte jeg se realiteten i hvitoyet - klokken var blitt nesten ett, og skulle det vaere noen vits i a reise pa skolen, matte det skje na.

Og det skjedde. Jeg startet med a ga til kantina for a kjope meg en kaffe, og en juice. Skapet bak kassa var fullt av juice, men jeg fikk ikke kjope. Hvorfor var noe uklart, slik jeg oppfattet det, men de som jobber i kantina hevdet at de ikke fikk lov til a selge juice, enna. Dette fremstar like rart som det med tannkremen som ikke kunne brukes til barn bare i noen land, slik jeg ser det. Jeg kjopte en yogurt i stedet.


Her pa biblioteket sitter jeg na. Tendensen er akkurat den samme her som i Norge: facebook og blogg far plutselig en veldig nodvendighets- og interesseverdi idet man setter seg inn pa et bibliotek. Det begynner a ga opp for meg at jeg gjerne vil laere meg spansk, men helst uten a jobbe noe saerlig for det. Latskap, kalles det vel. Huff...