Hernandos gym

Empanadas. Completos. Papas fritas. Kjeks. Ost. Hvitt brod. Brus. Jeg ployer hyllene for det jeg finner av sunn mat pa min naerbutikk, Jumbo, men det er jammen ikke sa lett a styre unna det overveldende usunne kostholdet de ma sies a ha i dette ellers sa smale landet.(Bare for ordens skyld; naerbutikk er en ikke en passende betegnelse pa Jumbo. Jumbo er et megastort supermarked av den typen hvor de har ALT! Filmer, kasseroller, fotballspill, krydder, empanadas, tysk vollkronbrot og vaskepulver om hverandre. samtidig, det er den butikken som ligger naermest mitt hus - dermed naerbutikk.)

Marcela forer oss med hjemmelagde pommes frites, og nar vi er hjemme hos henne finnes der kun loff. Jeg bor dessuten sammen med en person som helt serriost bare spiser rent fett og sukker. Komfyren var, og gulvet rundt, er blitt en dam av fett. Jeg torker og torker. Adrian torker aldri, men fortsetter derimot a steke sine ting (jeg vet jammen ikke hva det er for noe alt sammen)i helt ville mengder olje. Han spiser sote kjeks til frokost, om han spiser frokost i det hele tatt. Nar det er duket for kveld forer han sjokkis og pottis og brus hver eneste dag, uten unntak. Dette far meg til a avreagere med a nesten demonstrativt spise masse frukt og gronnsaker. Samtidig er et alltid sjokkis i kjokkenskapet. Jeg skal altsa ikke skryte pa meg a vaere noen ekspert hva kosthold angar, men selv jeg som normalt drar pa SATS for a fore boller, skjonner at det ikke kan vaere sunt i lengden a holde pa slik.

Derfor har jeg tatt konsekvensen. Skal man spise kalorier, far man sorge for a brenne noen ogsa. Jeg har meldt meg inn pa treningsstudio. Jeg har provd a fa med meg Adrian ogsa. Han er ikke videre interessert.

Energy Life heter stedet som skal sorge for at jeg fortsatt far pa meg klaerne nar semesteret er over i desember. Det koster meg omtrent halvparten av det SATS koster i maneden, og mer en det er det heller ikke verd, synes jeg. Treningsapparatene stammer nok fra sent atti-, tidlig nittitall, og baerer preg av a ha blitt brukt endel. Men det stopper ikke store menn med musker i a lofte, og det er minst like fullt av dem her som pa SATS, og for savidt ogsa Haralds gym, som jeg provde a gjore litt harselas med her i min overskrift. Selve treningsstudioet er i seg selv ikke videre unikt. Men da jeg valgte a delta pa en spinningtime her om dagen, oppdaget jeg at selv et treningsstudio kan by pa kulturforskjeller.

Onsdag, klokka 20.00; spinning med JONY. Jeg hadde sikret meg plass pa forhand. Muligens noe ivrig der, da jeg var forst pa listen idet han foretok et opprop av alle de deltagende pa kveldens time. Syklene var annerledes, jeg vil si gammeldagse, og det var ingen vits med spinningssko. Her var det bare a spenne de ovale skoene fast, og trakke i vei. Jeg satt og jobbet med a komme meg til rette pa sykkelen, og tittet meg samtidig litt rundt. Pa veggene hang det gode, gamle diskolys. Omtrent slike vi hadde pa juniorklubben i sin tid. "Goyalt" tenkte jeg, "men hvorfor har de det? De har vel ikke tenkt til a bruke de under timen?" JONY hadde definitivt tenkt til det. Han skrudde av alt annet lys, og satte i a sykle. Oppvarming var slik jeg forstod det ikke en greie. JONY trakket rett pa, og sorget for a justere diskolysene etter takten i musikken, mens han ropte det han var kar om inn i mikrofonen han kjekt og greit hadde plasert foran sykkelen sin, pa et mikrofonstativ. "EEESO ES, ASI, ESO ES!" Jeg forstod ikke alt som ble ropt, og disse lysene var noe masete a forholde seg til. Lite ante jeg om at verre skulle det bli.

Torsdag, klokka 21.00; spinning med FELIPE. FELIPE var en toffas. Torkle rundt hodet hadde han, og valgte dessuten a bruke en mikrofon av den sorten de har pa SATS - altsa en mindre, en slik man har pa hodet. Toffasen FELIPE syntes ikke det var nok med fem diskolys i forskjellige farger. I hans time matte det apenbart sterkere saker til. Derfor fant han fram et strobelys. Javissst, et strobelys. Et slikt som fremkaller epileptiske anfall. Dette hang han opp pa veggen bak seg, og trakket i vei, mens han ivrig justerte lyset til rytmen i musikken. Jeg prover virkelig a se ting med kulturrelativistiske briller, men jeg nekter, NEKTER a tro at det kan vaere bra for kropp og sinn a sykle det remmer og toy holder til epilepsifremkallende festlys. Jeg provde a lukke oynene. Det blinket like ivrig under oyelokkene. Jeg provde a konsentrere meg om syklingen i stedet. Jeg klarte det til en tilfredstillende grad - svett ble jeg, og ganske andpusten, men det var ikke en "CyclingIntervall" pa SATS Majorstua.

Energy Life far altsa duge frem til desmeber. Det var goy, for igar dristet jeg meg opp i andre etasjen for a se hva som var der. Der var det en stor sal hvor de hadde noe sann corebodypump-opplegg-time. Det var bare damer som deltok pa timen, og tilfeldigvis, det ma nok ha vaert helt tilfeldig, hadde alle karene som forst var nede i salen og loftet stal og jern funnet det for godt at det visst var pa tide a toye litt oppe i andre etasje, akkurat da den timen begynte.

Det beste med Energy Life er at det er sa naerme skolen. Jeg har ingen unnskyldning - det er nok av empanadas og completos a rydde vekk - HEPPHEPP hhhhhhhhhhhhhhhhhhhhheeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeepp!