Annerledesland

Her hvor jeg bo na, og skal bo de neste fem manedene, er det noen ting jeg finner litt merkelig. Her er det jo viktig a papeke at det ikke nodvendigvis er darlig, det er bare annerledes (...). Videre folger en punktvis oppsummering av ting jeg foler at arter seg noe annerledes her pa denne siden av jordkloden:

Karaoke: Asia er nok forsatt kontinentet som innehar forsteplassen pa karaokefronten. Men Chile tar opp kampen, slik jeg ser det. Nar jeg tenker meg om, opplevde Siri og jeg at karaoke var en udodelig hit da vi var i Chile forrige gang, og det pa tross at vi savidt hadde krysset grensen fra Peru. Og en udodelig hit er det fortsatt. Dette er ikke er en greie i de andre landene i Sor-Amerika. I alle fall ikke slik som her. I den overste etasjen pa de forskjellige kjopesentrene er det nesten uten unnak en spiseplass (terraza de comida). Her kan man velge seg den rask-mat typen man er hypp pa, og siden sla seg ned i et fellesomrade. Og det er i dette omradet karaoke utoves. En scene og en skjerm - og fritt fram for a synge for hvem som helst. Pa scenen der vi var og bevitnet fenomenet, satt en mann og spilte sanger, og oppfordret folk til a sla seg los med den stemmen man hadde. Jeg syntes det var evig festlig a tenke pa at han som satt oppa podiet og overtalte folk til a driste seg til a synge en sang for en skarve kinobillett hadde dette som fast jobb. Der sitter han, hele dagen, foran den store skjermen, og synger og synger:)

Hunder: i de fleste land jeg kjenner utenfor Europa er loshunder en greie. Dette har imidlertid vaert mer pafallende i land der det er varmt. Men her kryr det av bikkjer. Skikkelig skabbete og stusselige, og de opptrer gjerne i store grupper. Ligger og sover pa trappa foran kjopesentrene og lusker inn pa mindre fast-food restauranter. Men det merkelige ved hundene her er at mange av dem er rasehunder. I utgangspunktet fine schafere og golden spaniel (tror jeg de heter de med sanne lange, bolgete orer. Jeg er ingen hundeekspert). Det er seff en haug bastarder ogsa, men pafallende manger er det ikke. Men den pelsen, full av floker og lopper og lus - de blir liksom enda mer triste a se pa nar det er sa kaldt. Og rett ved leiligheten var holder det til en liten valp. Herregud, jeg er seff hypp pa a ha den som husdyr, en sot liten tass han, altsa:)

Mat i pose: bade her og i Colombia putter de vaeske i poser. Da Liv og jeg var i Honduras husker jeg de hadde vann i poser. Vi lo, og syntes det var helt tullete. Dessuten sa det ut til at det var mye mindre vann i posen enn det den hevdet a inneholde. Her har de melk og yougurt i poser. Forst ble jeg helt oppgitt, og tenkte bare hvilken IDIOT er det som har funnet pa det - man er jo avhengig av en kanne til a ha det oppi, om ikke alt skal renne ut og lage et evig mas i kjoleskapet. Men sa dukket plutselig Blekkulf-tankegangen opp i meg igjen. Det er jo mye lurere! Mye mindre soppel! Bare husk og ikke legge posene nederst i handlekurven!

Spill: de er glade i spill. Rett ved kaken vaer ligger det et stort kasino. Der spiller de flere former for poker jeg tror jeg aldri har sett, og de har et hav av forskjellige spillmaskiner. De har forovrig bare forskjellige navn, ellers fungerer de pafallende likt. Adrian og jeg provde oss. Vi vant litt, og tapte litt. Ellers har de fotballspill av den eldre sorten, slike med fotballspillere pa pinner, som var svaert populaert pa attitallet. Og plasseringen av spillmaskiner er, som bildet viser, ikke sa viktig - ute eller inne spiller ingen rolle.

Fremkomstmiddel: her finnes to former for offentlig transport, kortdistanse. Den ene er temmelig kjedelig - en ganske vanlig buss de kaller micro. Mer skranglete en hjemme, og mer lik kyllingbusser jeg har forklart tidligere, men altsa ikke noe ekstraordinaert. Den andre er mer interssant - collectivo. Jeg trodde forst at en collectivo var en micro, og at en collectivo var en taxi. Det fordi collectivo er en ganske vanlig bil de fyller opp til den er full, og som kjorer den samme ruten hele tiden. De forskjellige collectivoene har dermed forskjellige nummere for den enkelte rute. Det tok litt tid foer jeg skjonte dette, og dristet meg pa egenhand inn i en collectivo. Men idag hadde jeg min forste tur alene - det gikk fint, og min verden har herved blitt noe enklere. Dessuten hyggelig a kjore bil slik, med masse fremmede!

Polser: jeg har aldri sett folk spise polser som chilenere. De kalles Completo, ganske enkelt fordi de er komplette, og det finnes en egen fastfood-kjede som bare mekker completos. En completo er komplett med brod, tomat, guacamole og saus - ketsjup og sennep. Javisst, ogsa pommes frites. De forer helt ville mengder pommes frites.

Svisse: jeg er hvit i haret sammenlinket med folket her - alle er morke. Dette overrasker meg imidlertid ikke noe. Jeg er derimot skuffet over det lave antallet mullets og rottehaler. Jeg hadde sett for meg flere. Kanskje ma jeg til Santiago for a finne noen saftige mullets. Jeg lurer pa hvorfor jeg hadde forventet meg flere. Hvor har jeg fatt inntrykket av at alle chilenere har hockey? Sa forutinntatt man kan vaere...

Musse: altsa musikk. Pa kjopesenteret spiller de BARE musikk fra atti- og nittitallet. Mitt hjerte sang da de klasket til med "Get out of my dreams, get into my car" - Billie Ocean, og det er jo en fryd og ga rundt og handle til selveste Spice Girls' " Say you will be there" og Chers "Believe". Og som om ikke det er nok, kommer selveste Daddy Yankee til byen den forste september - jeg er forst i koen!