I Heyerdahls fotspor

Jeg hadde egentlig lovet meg selv totalt nett-fri denne uka. Forst og fremst fordi jeg sitter tilstrekkelig pa nettet nar jeg er i Temuco til a dekke et helt arsforbruk av, tja, nett...?! Jeg vet ikke, fant ikke pa noe bedre a skrive, poenget er at jeg sitter mye pa nettet i Temuco, jeg tror man skjonte det. And (....man sa det pa barneskolen tror jeg, fus og and..?) fordi jeg tenkte det var for dustete a bruke masse tid pa nettet nar jeg forst hadde funnet veien hit til den sagnomsuste Paskeoya. Men siden jeg reiser ALENE som alltid, og har havnet pa et hostellopplegg hvor der bor kun meg, dersom man ser bort fra de mange kakerkakkene som til stadighet ligger a leker dod ute pa terreassen og utenfor soverommet mitt hver dag, og katten som hopper inn vinduet og spiser brodet mitt og sopla, bor der altsa kun meg. Dermed har jeg ikke blitt kjent med overveldende mange mennesker. Dette  forer videre til at jeg kjeder meg litt om kveldene, og det blir straks ikke sa hasaridiost a spenne tid pa weben. Jeg prover imidlertid a holde det pa et minimum.

Men, paskeoya, altsa - PASKEOYA. Kon-Tikimuseet er blitt virkelighet! Hun dama jeg bor hos kunne fortelle at hun kjenner datteren til Thor Heyerdahl, og Moaiene er a se ut av vinduet der jeg bor (nesten). Hittil har det vaert verdt hver eneste krone jeg betalte for den sinnsvakt dyre billetten. Skulle naturligvis gjerne opplevd dette med NOEN, men bedre a oppleve det alene enn a ikke oppleve det. Det der kom jeg pa na, men virkelig et sannhetens ord, det merker jeg. Og dette pa tross av at jeg enna ikke har rukket a se sa mange ting. Prioriterte dykking - HAAAAAAAAAAAAAA,  vi dykket med en svaeris av en skilpadde, det var fett. Og igar dristet jeg meg opp pa en hest. Vi red rundt i mange timer ( i denne sammenhengen provde jeg altsa a bli kjent med folk, og meldte meg pa en tur der det skulle vaere med tre andre. De kom aldri, sa det ble med guiden og meg - en litt merkelig skrue med hareskar som inviterte meg med pa fisketur. Jeg takket ja - det skal bli spennende a se om han ringer) og til slutt var jeg sa stol i raevva og i knaerne (javisst, knarne) at jeg var helt skjelven da jeg steg av denna hesten. Videre hadde jeg, pa tross av solkrempaforing i morgentimene brent meg i nakken sa det lukta svidd. Jeg sitter igjen med et flott singlet-nakkeskille som garanter sitter til jeg er hjemme igjen, en skikkelig frekkas der altsa! Men, jeg fikk sett 7 moiaer, spist ananas rett fra jorda og gatt i gruver. Jeg husker forresten en gang vi diskuterte dette med ananas og hvor de vokser. Jeg var SIKKER pa at de vokste pa traer, men de vokser pa bakken, som....um, jordbaer tror jeg er en god sammenlikning. Okei, na haper jeg at dette ikke er en pakke alle VET, og at jeg blir postet pa wallen til folk pa feisis som hun teite som har en helt fjern blogg, og forteller om ting som anses som oppleste sannheter..

Men skjer det , far jeg vel heller leve med det. Livet til de som bor her er ikke det meste stressende. Det forste som skjedde da jeg bega meg ut pa egenhand, var at jeg ble stoppet av den naermeste naboen. Han lurte pa om jeg royka hasj, for det gjorde nemlig de - hele dagen. Men det jobbet for det, altsa. Det samme skjedde da jeg skulle ut a hestetur. Guiden og en annen kompis sorget for a suge i seg en joint, foer de ga seg i kast med dagens arbeid. Ifolge denne guiden var dette for dem som a ta seg en vanlig sigg. de royka omtrent sju om dagen mente han, og nar de var pa fest holdt det ikke med en dag, man festet helst tre, eller mer. Og pa Paskeoya drikker de whiskey, og ikke pisco som pa fastalandet. Og om chilenere drikker mye, sa ma de nok se seg slatt av pascuenserne, skal man tro denne guiden. Han mente at han og kompisene med letthet delte syv flasker pa en kveld - han og noen fa kompiser altsa. Jeg skjonner aerlig talt ikke helt pakka, hverken med a drikke sa mye, eller fortelle om det som om det er noe a vaere sa fryktlig stolt av. Men han var en grei type han guiden altsa.

Jajjajjajja, jeg har sett meg nodt til a fullfore dette innlegget pa fastlandet. Plutselig endret det hele seg drastisk, og jeg ble kjent med bade en og to personer jeg kunne vaere sammen med. Dessuten kom det et sirkus jeg entusiastisk stilte meg i ko for a fa med meg. Herregud, det var goy - jeg har ikke vaert pa sirkus siden en million ar, sann circa, tror jeg. Det er lenge, sa det var et riktig goyalt gjensyn. Poenget var at med ett hadde jeg ikke tid til mer nett-surfing, og ermed heller ikke til a ferdigstille innlegget. Foer na, nar jeg igjen sitter i Santiago. Jeg kommer sterkere tilbake med flere elleville (...) historier fra paskeoya om kort tid, men her er altsa en smakebit, om en noe sent publisert. Men PASKEOYA altsa - hittil en av de kuleste stedene jeg har vaert i verden- og jeg kan sla i bordet med bade MAccu Picchu (som jeg ALDRI husker hvordan skrives), Svarstad Skisenter og Cinderella pa E18, som alle er for store severdigheter a regne i verdenssammenheng. Kort sagt: Rapa nui rocker:)