Helt sikkert ikke sa sikkert

Chilenere har et interessant forhold til sikkerhet og helse. Jeg har vaert inne pa tidligere at de royker som svamper. Savidt jeg har oversikt over tror jeg hittil jeg kjenner to personer som aldri tar seg en royk. ALLE andre jeg kjenner eller har snakket med her, royker - enten fast, eller bare nar de drikker. Den gjennomsnittlige chilener drikker videre mer enn noe annet folkeslag jeg har vaert borti, sa det betyr jo da at ogsa de som bare royker "noen ganger" konsumerer et nevneverdig antall pakker sigaretter i uka.

Videre kjorer de i fylla - mer eller mindre beruset. Noen liker a fremstille seg selv som mer ansvarsfulle, og hevder at de ikke kjorer nar de drikker, eller i det minste prover a unnga det. Vel, dem om det - senest i forrige uke var jeg sammen med en kompis som hevdet dette. Omstendighetene ha det til at vi tok en ol mens vi sa pa fotballkampen mellom Chile og Uruguay, og vips, sa hadde vi tilslutt drukket en hel del. Videre ville omstendighetene tydeligvis bevise at det han sa ikke medforte hundre prosent riktighet, for plutselig matte han ut a hente morens bil, som befant seg hos en venninne av moren. Se det, da endte han visst opp med a kjore i fylla likevel, for det a ikke hente bilen var ikke et alternativ. I denne sammneheng vil jeg gjerne fa sagt at det ikke er det at jeg ikke tror pa ham - han er en grei og ryddig gutt - jeg finner det kun interessant at man ikke ser seg om etter andre altenativer.

Jaja - bilen er pa plass og man er passe fin i farta. Men hva gjor man dersom det er flere pa vorset en det er plasser i bilen? Plasser? Seter, da? Antallet seter angir ikke nodvendigvis hvor mange det reelt sett er PLASS til, rent fysisk, i bilen. Klemming og krysting blir et stikkord. I helgen var vi pa hyttetur, og man fikk det for seg at vi skulle pa kasino. At vi var syv stykker, og kun en bil, var ikke et tema. Her var det bare a klemme seg inn, fem stykker i baksetet. At dette forovrig hverken er unormalt, ei heller det mest ekstreme jeg har sett trengs vel ikke a nevnes. At jeg under mitt opphold her har deltatt i denne galskapen er det vel heller ingen vits i a legge skjul pa. Men hva gjor man - skal jeg ta beina fatt a ga i stedet, og komme frem nar festen er slutt? Det er det som er alternativet, for for chilenere er taxi og det a ta seg frem til fots HELT fremmed. Sistnevnte gjelder forovrig ogsa nar de ikke drikker. Skal jeg noe sted, er det alltid sann "du kan ta den og den collectivoen", og nar jeg spor om det gar an a ga blir de liksom litt skepitsike - "jovisst, men det er langt" eller "det er farlig". Vanligvis er det hverken langt eller farlig.

Kostholdet deres er det jo ogsa en hel del a utsette pa, i alle fall rent helsemessig. Med det vanvittige inntaket de har av completos, hamburgere og ikke minst POMM FRITT padrar man seg hjerteinnfarkt bare av a se pa. Det hoye inntaket av pisco blandet med cola kan vel heller ikke betraktes som sunt. Nar dette er sagt, er det da interessant a se at nar de star pa ski eller snowboard er det ikke en person a se uten hjelm. IKKE EN! Det betraktes tydelig som helt essensielt a beskytte hodet nar man utforer denne typen sport - hvilket jo selvsagt er fornuftig, og ikke minst riktig, men overrasket meg da jeg oppdaget det forste gangen. Hva skjedde med at akkurat her er man opptatt av det som vanligvis synes a glemmes totalt?

Dessuten skal du ikke bevege deg mange metrene uten a ha et apotek innenfor synsvidde. I sentrum av Temuco, i sentrum av sentrum, faktisk, er det et kvartal hvor det er et apotek pa hvert hjorne - altsa fire apotek rett overfor hverandre i et lyskryss. Na selger de riktignok sukkerdrikke og andre effekter som, spor du meg ikke horer hjemme pa et apotek, i tillegg til helseartikler, men apotek er altsa big business. Jeg matte le da vi var pa denne hytteturer. Han ene fyren skar seg i fingeren - eller mer korrekt, han rispet seg litt. Men rispet det matte plastres! Oja, det kom jo blod ut, ma vite. Jeg provde litt harmlost a gjore narr av at han skulle sette et plaster pa det bittelille riftet, men det var han ikke i naerheten av a katsje. Skal man holde pa med plastring av et slikt kaliber i tide og utide kan jeg kanskje vaere litt mer tilboyelig til a forsta alle apotekene, for da er der jo apenbart et marked.

For mitt eget vedkommene hersker det null og niks tvil om at livet her i Chile definitivt tar pa. Noen ganger foler jeg at jeg ligger i teltet pa Roskilde nar jeg vakner om morgenen. Det er en helt saeregen folelse som kun fremkalles av for hoyt inntak av alkohol, og ma egentlig oppleves skal man vite skikkelig assen det er. Her om dagen sa dessuten Marcela at jeg var blitt tykk, og jeg lop i panikk pa EnergyLife for a brenne kalorier. Idag dristet jeg meg til og med inn pa en ny spinningtime for a svi av, og fant til min store glede ut at dagen na har blitt sa lang at lyset fra dagen holder til a lyse opp spinningsalen - og det betyr jo at man ikke trenger strobelys. Jeg kan dermed fra na av dra pa spinning uten a bekymre meg for epilepsi. Det er imidlertid en annen ting som skaper grunnlag for bekymring, og det er nivaet pa musikken. Det virker ikke som at de er kjent med det faktum at horselen svekkes permanent om man lytter til mye hoy musikk over tid. De har ganske enkelt musikken jaevlig hoyt, og spiller med noen forferdelig darlige anlegg.  Det vrenger  seg ordentlig i oregangen pa det verste. I andre etasje orker jeg ikke oppholde meg nar de har timer, sa det er bare a klemme til med de situpsene man rekker foer de begynner timen, a se til helvete a komme seg avgarde. HA, jeg foler meg forovrig ganske teit nar jeg er pa gymmen om dagen grunnet folgende: pa mandag var jeg og en klassekamerat og tok bilder og intervjuet en type som er spinninginstruktor pa EnergyLife. Tilfeldighetene ville ha det til at det var den samme dagen som Marcela kom med disse tjukkasankalgene, som resulterte i at jeg vaert pa gymmen to dager pa rad etter det - og det har seff han spinningtypen ogsa. Selv om jeg gir det blankeste f i hva han matte tro eller tenke, matte jeg le litt for meg selv da jeg selvfolgelig var pa hans spinningtime idag, og det gikk opp for meg at det virker som at jeg har blitt keen pa han INSTANTLY!

Som vanlig oppsummerer vi: alt i alt - rent sikkerhetsmessig er Chile et paradoks slik jeg oppfatter det - og jeg har hatt de kulturrelativistiskebrillene pa meg nesten hele tiden. Videre er jo Adrian ogsa et kapittel for seg hva helse angar der han traver rundt med en koffert full av sykepleier-effekter og remedier, og kommer med rad om alt mulig helse-anliggender, mens hans egen kropp er i ferd med a kveles i fett og sukker - og latskap.