Hjemlengsel - og noen andre ting

Forst og fremst; idag - ojojoj, sa glad jeg ble da jeg sa bade pa face og her, diverse kommentarer og tilbakemeldinger. Flere leser visst lille blogg en jeg trodde, og dette fryder jeg meg naturligvis over, men muligens viktigere - det inspirerer meg til a skrive meeeeeer! Sa se det, det ser ut for at jeg innfrir mitt lofte om nytt blogginnlegg innen sondag!

Noen sjokkeres, eller om ikke annet undres, muligens av overskriften, men altsa - idag, og litt igar, ble jeg rett og slett rammet av god, gammeldags hjemlengsel. Akkurat na er det ikke noe jeg har mer lyst til en a stikke en tur til Oslo. I bunn og grunn er det forst og fremst Temuco jeg begynner a fa litt nok av. Det er pa en mate ikke annet a gjore her en a feste, og tro det eller ei, men selv jeg begynner a bli litt lei av a drikke ol og vaere oppe hele natten. Det kan nok ogsa ha noe a gjore med at chilenere er sa fordomt uforutsigbare -  ingen kan male seg med alle dere greie folk jeg kjenner hjemme, og jeg GLEDER meg til a vaere sammen med dere igjen! Og videre - jeg er igrunnen glad hjemlengselen endelig kom. Jeg var veldig kjekkas veldig lenge og tenkte nesten ikke pa hjemme i det hele tatt - hadde det fortsatt matte jeg jo tatt meg en runde med meg selv og pratet om folelser og sann....

Far og nabo og hele gjengen samlet. Legg merke til flaskesamlingen bak pa veggen, og etterladenskapene etter 18 september-feiring

Nar det er sagt, innebaerer ikke dette at jeg ikke har det bra. Som Mads papekte da jeg snakket med han pa tlf idag, sa opplever jeg nok pa mange mater mer ting her, eller om ikke annet ANDRE ting her en jeg ville gjort om jeg befant meg hjemme i Oslo. Forrige helg var eksempelvis Eimy og jeg pa besok der pappan hennes bor - pa tjukkeste landet. Bondelandet i Norge er hardcore, men ma nok se seg slatt av bondelandet i Chile, som er enda mer hardcore. Vi festet og festet, og stilen var av typen :"Nei, klokkka er jo bare seks (om morgenen- red.anm), VI KAN JO IKKE GI OSS NA!" Og sa hev alle seg inn i hver sin firehjulstrekker, et gadget forovrig alle hadde, og freste avgarde til et after som var langt utti helvete. Da vi kom fram dit vi skulle, stod det lastebiler og firehjulstrekkere pa rekke og rad flott parkert uttafor. Jeg vil da gjerne ogsa fa papeke at alle, innebar ALLE. Pappan til Eimy, som ma ha vaert godt over femti var med pa disco og after, og kom hjem full som en dupp.

Videre var det bare a fleske videre pa piscoalen som alltid, til natten ble til dag, og jeg tilslutt naermest sovnet der jeg satt. Pa veien hjem galet det haner friskt fra flere hold, mens honene lop rundt i veien som om det var det mest naturlige i verden - jeg elsket det. Men det holdt med to kvelder- resultatet sitter i form av en hoste  jeg ikke blir kvitt og en temmelig rennende nese. Jeg merker meg forovrig at jeg er mer forkjolet her en jeg noensinne har vaert, og jeg tror ganske enkelt det skyldes herr og fru fyll og royk, eller mer konkret - festing.


Selv om jeg har lovet at jeg skal styre unna temaet Adrian, er det i og for seg en umulighet med tanke pa at han er i livet mitt hver dag for tiden, og jeg greier ikke a la vaere a nevne at da jeg kom hjem mandags kveld etter a har vaert borte siden lordag, kunne han fortelle at han hadde forlatt huset en enkelt gang, lordag ettermiddag, for a handle. Jeg kommenterter ikke videre utover det, annet en at han bare lo da jeg papekte at jeg hadde blitt gal av a sitte inne sa mye.

Hva skolen angar, gjenstar det na kun tre, eller i noen fag fire, enkle uker, ogsa er det hele overstatt. Jeg har vaert temmelig stressa til tider, og virkelig folt at jeg ikke skjonner en dritt. Til venstre og under folger et eksempel pa et utfordring som nesten gjorde at det tippet over for meg:

Okei - jeg vet ikke hvor tydelig det kommer frem av disse noe uklare bildene (har aldri skullet fotografere en hvit side foer - det viste seg a vaere vanskeligere en antatt) men altsa: ikke nok med at jeg skulle lese tungt akademsik stoff pa spansk, mern plutselig ble jeg servert et lass med formler som det tydelig forventes at jeg skal forsta. Helt oppriktig - jeg forstar nesten ingen ting av det faget der, og desto mindre av de jaevla formlene. Vi skulle ha en prove, de driver med det akkurat som pa vidergaende, og jeg ble noe desperat. Jeg lurte meg unna forste gangen med mammabesok-kortet, men tilslutt kom dagen da jeg matte til pers. Jeg fikk utlevert arket med sporsmalene, sa pa dem, apnet ordboken, snudde arket og bestemte meg for ikke a se mer pa det. I pausen kom laereren bort og spurte hva jeg hadde tenkt a foretea meg. Jeg svarte som sant var at jeg ikke forstod en dritt. Det hele har endt med at jeg na ma holde en presentasjon om stoffet foran hele klassen i stedet, men fikk i det minste trumfet igjennom at dette skal skje pa engelsk. Laereren i det faget ELSKER at jeg er fra Europa, sa jeg spiller det kortet for alt det er verdt.

Hva presentasjner angar sann generelt, har jeg altsa mattet ha en presentasjon pa spansk, i fotografi. Jeg provde a lose opp stemningen ved a apne med a sporre om noen hadde hort uttrykket "saltar despuesWirkola" - altsa hoppe etter Wirkola. Det var det ingen som hadde, sa det slo ikke an. Resten ble en temmelig fattig affaere, bade innholdsmessig og ordmessig - men jeg tror jeg holder meg flytende. Videre kan det se ut for at jeg oppfatter nivaet som hoyerer en det det er. Dette baserer jeg pa de karakterene jeg selv har oppnadd - som ganske enkelt slettes ikke er sa vaerst. De har et system som gar fra 1 til 7, der 7 er best - og jammen har jeg ikke karret til meg bade en 6.6 og en 6.9 (!!!)  i et av de vanskeligste fagene -EHHHHHH, sipo, jeg trodde ikke mine egne oyne da jeg sa det, men laereren mente at det jeg hadde gjort var bra, sa jeg surfer pa den bolgen til jeg slutter tror jeg bare.

Ute i felten som journalist - en mapuche forteller sin historie

De skriver forovrig reportasjer pa en helt annen mate her en vi gjor i Norge, og jeg foler sann sett at jeg blir utsatt for vranglaere. Jeg har en plan om a sporre laereren min om jeg kan fa skrive en selvstendig tekst, for a ove meg pa a skrive pa spansk i stedet for a drive med denne meningslose ustrukturerte skriveteknikken de utover for det baerer galt avsted.

Jeg avslutter dagens innlegg med et siste bilde fra da mamiiiii var pa besok - fra en riktig hyggelig kveld hjemme hos Marcela. Mamma var riktignok sjokkert over hvordan de bodde, men det tror jeg vi blaserte nordmenn har sa VELDIG GODT AV a se. Jeg tok mamma i a gjore narr av at vi var sa noye med a skru av lyset, men jezez, det er kun i Norge vi flotter oss slik med elektrisiteten. Vel, nok om det - en kjempegjeng pa bade den ene og den andre maten der altsa!