Et taskeliv

Noen tror kanskje at det mangler en N i overskriften. Men det gjor det ikke. Det refereres til taske - ROMPETASKE.

Min mamma har alltid sverget til a oppbevare smating man trenger - nokler, smapenger, leppestift(ja, det kan diskuteres hvorvidt det er noe man TRENGER, jeg ville sagt nei, mamma ville definitivt sagt ja), og mobiltelefon da det ble dags a ha med seg overalt (det sier altsa litt om hvilket tidsperspektiv vi snakker) i en klassisk rompetaske. Min lillesoster og jeg gjorde alltid narr av det. Vi var pa ferietur i Danmark. Mamma strenet rundt med en rodrutet rompetaske jeg egentlig tror en av oss hadde fatt i julegave men ikke villle ha, fornoyd som en fisk over hvor ubeskrivelig PRAKTISK det var med rompetaske. Vi pa var side kunne ikke fa sagt nok hvor teit og NORD og sikkert ogsa SAKLIG, et ord som forovrig plutselig ble ivrig tatt i bruk da vi gikk pa barneskolen, uten at vi i det hele tatt hadde peiling pa hva det betydde, vi synes det sa ut. Min mamma har definitivt fatt gjennomga for sin rompetaskebruk.

Chilenere har to interessante trender. Jeg sa her om dagen at jeg hadde skrevet i et innlegg i begynnelsen at jeg var skuffet over antallet MULLETS jeg hadde observert her. Dette gar jeg na tilbake pa. Chilenske gutter sparer gjerne haret i nakken, en pakke de kaller for pichanga (litt usikker pa om det skrives med t - pitchanga, men satser pa at det ene eller det andre ikke har en obskon mening bare fordi det mangler en bokstav, eller omvendt). Jeg liker det - hvis det er gjort med kjarlighet og lidenskap. En pichanga ma for enhver pris ikke se tilfeldig og uflidd ut. Jeg har observert (jeg skriver observert, for jeg er pa stadig jakt, og jeg betrakter nakkeharet inngaende, men selvsagt uten at inenhaveren merker det, haper jeg...) flere uflidde pichangas som rett og slett ikke fortjener livets rett. Bare en masse har som strutter til alle kanter, ikke smud, ikke kult. Videre er ikke en chilener med en chill pichanga komplett uten, nettopp,en chill ROMPETASKE!

Da Siri og jeg var pa reise i Sor-Amerika i 2008  provde jeg a ta opp trenden. Jeg kjopte en ganske harry skinnrompetaske, som Siri la for intenst hat. Slik jeg husker det fikk jeg ikke fred da jeg gikk med den fordi hun syntes den var sa intenst STOGG! Og jeg innrommer at det forsoket var noe halvveis. Jeg tror jeg kvittet meg med den etter ganske kort tid. Jeg gikk nok rett og slett ikke nok inn for det. Jeg tror at rompetaskebruk, pa lik linje med nakkehar ma baeres med stolthet, og gjennomfores med med lidenskap. Man ma smelte sammen med sin rompetaske, og kunne overse enhver kommentar som matte omhandle harryhet, eller andre fornaermelser.

Her i Chile har jeg gitt tasken et nytt forsok. Denne gangen langt mer vellykket. Jeg har anskaffet meg tre, og jeg er like glad i dem alle sammen. Alle skal med hjem til Norge, og de skal brukes. Jeg har altsa omfavnet rompetasken, og dens vanvittig gode egenskaper. Det finnes knapt bedre mate a frakte med seg ting pa uten mye mas. Men jeg har videre tippet over pa det stadiet at jeg synes at rompetaske er fint, kult, hipt, ja til og med trendy. Min plan er a ta Norge med rompetaskestorm idet de ovale sko igjen plantes pa norsk jord - glem grilldress og rompetaske, fra na av er det high heels og rompis, en uslaelig pakke slik jeg ser det. Det er bare a begynne a forberede seg.