Det er søndag. Dagens startet med en kjempenyhet, og en kjedelig opplevelse. Jeg tar den kjedelige opplevelsen først. Jeg har sjelden hatt så lyst på en cola som jeg hadde før i dag. Jeg understreker SJELDEN! Jeg skulle være på skolen klokka tolv, og greide å være der klokka tre. Kunne vært verre. Endelig på plass på skolen gravde jeg frem en tjuelapp fra lommeboka og gledet meg til at brusmaskinen i første etasje på HiO som hevder at den "gjør dagen bedre", skulle servere meg det kroppen trengte skulle det bli noe skolearbeide. Slik ble det imidlertid ikke. Tror du ikke den utspekulerte drittmaskinen slukte hele pengen, uten å gi meg noe igjen for den. Takke meg til tider da man byttet til seg ting - da var man i alle fall sikret å ikke blir lurt av dustemaskiner som lover ting de ikke kan holde. Det ble altså ikke noe brus.
Men jeg kunne jo trøste meg med den fantastikse nyheten som møtte meg da jeg skulle sette fra meg bysykkelen jeg hadde benyttet til skolen. En reklameplakat på sykkestativet kunne fortelle at nittitallet innhenter kinosalene: Kjempesuksessen Scream, som utkom første gang i 1996, kommer med en oppfølger. Storfilmen Scream går inn i historien som beste skrekkfilm NOENSINNE, og ble som de fleste kanskje husker fulgt opp av en knakende god både nummer to og tre. Og nå kommer altså den nervepirrende fireren vi alle har ventet på. Det er konge. Oppfølgere er uten unntak suksess. Og spesielt når de kommer et tosifret antall år etter at den første suksessfilmen kom ut. Jeg kan faen ikke vente med å benke meg!
Siden det ikke ble noe brus, og jeg etter hvert var ferdig med å glede meg over oppfølger-nyheten, ble jeg veldig rastløs. Jeg bestemte meg for å gjøre noe sinnsykt. Jeg tok på meg jakka, tok heisen helt ned i første etasje, krysset veien og entret Bislett Kebab House. Det kan virke som en hverdagslig ting å gjøre, men jeg vil videre argumentere for hvorfor jeg mener det var en sinnsyk handling.
Det første, og beste, argumentet er at jeg skal på total familiemiddag hjemme hos mamma etterpå. Hvis hun får vite at jeg har besudlet matlysten min med en svett bab fra Bislett før jeg skal innta et påskemåltid hun har stått for, står jeg i fare for å bli arveløs. Jeg kan dermed ikke nevne noe om det. Et annet sentralt poeng er at jeg ikke eier spenn. Med andre ord er det en vanvittig greie å bruke penger man ikke har på en kebab når man kan spise en brødskive. Det siste argumentet, som jeg også vil hevde at står sterkt, er at Bislett Kebab House et inferno. Det lukter helt vanvittig dritt der, spesielt utafor. Kebabrester, ikke bare fra helgens strabaser, men fra en tiårsepoke med helgefylla, ligger smørt nedi asfalten i en kilomteres omkrets. Folka som jobber der inne er dessuten roboter. Selv om det ikke i det hele tatt er mange mennesker i køen, rekker man knapt å registrere at personer langt foran deg får bestille før det plutselig er din tur! -Værsegodnestehvavilduhaådrikkecolacolalightfantasprite? Altpåsalat,løk,agurk,mais,tomatmildsterkellermiddels? Skalduta
medellerspiseherdetblirsøttikronerværsågod! Sånn tar de imot bestilling på Bislett Kebab. Bak meg i køen stod det....ingen. Bra det gikk så fort.
Egentlig var det jo litt bra at det gikk så fort. Da rekker jeg kanskje å drikke opp den bøtta med brus jeg fikk utdelt før jeg stikker til mamma og leverer en løgn om at jeg er skrubbsulten. Nå har jeg hørt på Ol-floka på YouTube fem ganger på rad. Det satte fart i skrivinga.
Jeg har endelig funnet ut hvordan jeg hyperlinker videoer, og vil derfor gjerne dele alle de morsomme videoene jeg til stadighet finner på YouTube. Her kommer en LEKKERBISKEN AV EN PÅSKELÅT - om noen gidder å oversette den er det topp:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar