I dag gikk det opp en greie for meg. Siden det er påske, skal jeg på ett stk. fjell, og måtte naturlig nok pakke til det. Jeg fant fram kameraet mitt, og skrudde det på. Kameraet var dødt. Ikkeno liv å få i det...WHATTEF#¤%K! Jeg ble helt stressa og ble kin på å beine ned på Elkjøp i samme straks og spørre dem hva i alle dager dette skulle bety, og at dette fikk de se til helvete å fikse på flekken!!! Fet ide.
Jeg gjorde ikke det. Jeg trakk pusten opptil flere ganger, og så slo tanken meg: så slitsom livet egentlig blir av å eie ting. De går jo i stykker hele tiden, også bli man stresset for det, nettopp slik jeg ble i dag, og går helt fra konseptene for å få fikset det. Og jo flere ting man eier, jo mer fare er det for at greier går i stykker. Jeg har helt oppriktig, faktisk uavhegig av dagens hendelse, tenkt på å selge alle tingene jeg eier som står hos pappa og ikke tjener til en dritt. No strings attatched - da trenger jeg ikke tenke på det mer, og kan dermed slappe mer av også. Det er viktig, tror jeg. Jeg lodder herved ut kasser med stæsj, jeg vet ikke hva som er i dem engang. Interessenter bes melde seg.
Påske - duket for kryss og kviss og swix - kjempestemning. Jeg satser på øl i solveggen, og reiser til Hemsedal uten kamera. Det går nok bra uten også.
En klassiker av en video som illustrerer hvor irriterende TING kan være, ødelagte som ikke ødelagte.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar