"Jeg reiser alene"

Jass - de ovale sko er herved plantet pa Colombiansk jord. Jeg ma si at det aldri slutter a forundre meg at man kan befinne seg i et land den ene dagen, for deretter a befinne seg pa andre siden av jorden den neste. Men det gjor jeg altsa, og jeg opplever at bade gutter som menn er like rause pa hargeleen her som i de andre Sor-Amerikanske land jeg tidligere har besokt, og at jeg ma laere meg spansk skikkelig, aller helst akkurat na. Videre var noe av det forste som skjedde da jeg ankom hostellet i Bogota at jeg traff en fyr jeg motte i Mexico ved juletider - denne globetrotterverdenen viser seg nok en gang a ikke vaere videre stor.

Turen fra Oslo til Bogota tok beskjedne 24 timer. Det kjipeste med a reise alene er ikke det irriterende skiltet man til enhver tid er forpliktet til a ha hengende rundt halsen, ei heller det faktum at det er ganske kjedelig a fly 24 timer helt alene. Det kjipeste er at man alltid havner i midten pa seteraden- jeg trakk plass 31 e pa den lengste flighten, som forovrig var av den typen som fungerer som en buss, der man stopper flere ganger pa veien. Dette innebar at foer jeg kom meg til Quito, skulle flyet innom bade Bon Aire og Guayaquil, og javisst, det tok tid! Vel, 31e, altsa midt i seteraden, kan vaere fair enough om man havner mellom trivelige mennesker. Videre ikke sa fair enough om man havner mellom lederen for foreningen for kronisk snurpeansikt, og ambassadoren for asiater som ikke prater engelsk, eller helst ikke prater i det hele tatt. Det gjorde jeg. Jeg tror ikke jeg gidder fortelle mer om den turen, det var kjedelig og jeg tror jeg trente opp en storre blaere, ferdig snakka.

Vel fremme i Colombia fant jeg kjapt ut at det hadde vaert lurt a sjekke valuttaen foer jeg dro. Jeg hadde virkelig ikke den fjerneste anelse om hvor mye valuttaen var verdt. Jeg gikk til en minibank, og satset pa at 520 000 pesos var en passende sum a starte med, foer jeg dristet meg ut i det veldige havet av taxier og masete sjafoerer som befant seg utenfor. Jeg ble raskt fanget inn av en fyr som tilbod en pris pa 30 000 pesos til sentrum. Jeg folte meg temmelig teit der jeg stod og latet som at det kanskje var litt dyrt - for min del kunne jo dette vaere alt mellom tre og tre hundre kroner. Jeg slo imidlertid til, og etter at vi hadde kjort i omtrent fem minutter foreslo sjafoeren at jeg skulle gifte meg i Colombia. Om han mente med han eller en annen vites ikke, men han var uansett ikke saerlig interesset i a hore pa at jeg helst ville bo i Norge, da dette var et tema han kom tilbake til senere pa turen.

Deretter begynte han a insistere pa at det er bedre a bo pa et dyrt hotell en hostell. Jeg matte virkelig bruke masse tid pa a forklare at jeg syntes det var hyggelig med andre backpackere, og at jeg ikke hadde noe problem med a dele rom med andre. Jeg merket at lunta var noe kortere en vanlig etter 24 timer pa fly, sa da han begynte a styre tett med hoteller og greier, fikk jeg litt spasmetendenser. Det hele endte allikevel godt, jeg fikk lov til a ta innpa Hostell Platypus. Jeg har siden brukt tiden pa a finne kontoret til lille skolen, trasket litt rundt, og sett ganske mye fotball. Det aller kuleste er nar det scores i kampene. De fotballinteresserte kjenner jo til stilen, men for de uinnvidde, eller uinteresserte, roper kommentatoren GOoooooooAAAAAALLLLLLLLL med en entusiasme jeg aldri har hort maken til - samme hvilket lag som smeller til.

Reiser til Cali imorgen. Gleder meg til a pakke ut av den massive sekken, og skulle bo et sted. Merker at jeg er litt trott av denne backpack-reiseoveraltogse-stilen, sa jeg har ikke brukt en kalori pa noe severdighetopplegg, og tror nok heller ikke at jeg kommer til a gjore det. Idag skal jeg sla ihjel tid med a kjope en mobiltelefon og en bussbillett.