Antanas Mockus og Bruno

Andres og Paola, de viktigste menneskene i livet mitt for oyeblikket

Bruno, den skoyeren:)

Casa de Paola y Hilde

Mitt nye nabolag

Cali by night

Jeg kom pa en ting. Jeg har jo helt glemt a oppdatere de politisk interesserte om situasjonen her i landet. Forrige sondag var det nemlig valg, og det stod mellom to kandidater - en forlengelse av den politikken som fores av den presidenten de har na, Alvaro Uribe, gjennom Juan Manuel Santos, eller den mer interessante Antanas Mockus. Foer jeg reiste hit leste jeg litt om det, og mitt inntrykk var at denne Antanas Mockus var den mest populaere, og han virket kul. Han er kjent for a ha brukt noen alternative mater a drive politikk pa - ved en anledning moona han foran et auditorium fullt av studenter for a fange deres oppmerksomhet, og en annen gang kledde han seg opp i superheltkostyme og vandret rundt i gatene som en "Supercitizen". Na ville imidlertid tydeligvis ikke Colombias befolkning la seg underholde av denne mannen, sa Manuel Santos stakk av med seieren, og det ganske sa overlegent. Nok en gang viser det seg altsa at hvordan avisene velger a fremstille en ting, er avgjorende for ens oppfatning, eller i dette tilfellet min oppfatning, da jeg var overbevist om at Mockus kunne se for seg en fremtid i den Colombianske regjeringsstol. Dessuten, synd, for Mockus leder det gronne partiet, hvilket bade jeg og Blekkulf kan like. Vi far fortsette a kildesortere.

Ellers har det kommet en ny perosnlighet inn i livet mitt. Han heter Bruno og er bikkja til Paola. Han har vaert pa avlastning hos foreldrene til Andres frem til na, men igar entret han altsa casa de Paola y Hilde. I folge Paola har han ingen problemer med a vaere hjemme alene hele tiden mens hun er pa jobb. Det ma nevnes at arbeidsdagene her noe lengre enn de er hjemme. Paola er pa jobb hver dag fra klokka syv om morgenen til klokka seks pa kvelden. Temmelig lenge a vaere alene for en hund, eller andre dyr, for den saks skyld. Jeg tror ikke det medforer helt riktighet at han synes det er helt greit. Idag morges, etter at Paola hadde gatt, lagde han et voldsomt leven i form av piping og bjeffing og andre obskure lyder. Det kan nok vaere et viktig poeng a nevne at Bruno er av rasen mops, som kjent en type hund som lager helt utrolig mye rare lyder, gjerne hele tiden.

Etter omtrent en halvtimes leven matte jeg apne doren til rommet mitt for a vise at han ikke var sa alene som han antok. Han motte meg med skepsis, men det tok ikke sa lang tid foer han kom fresende som et prosjektil - opp i senga, ned pa gulvet, opp i senga igjen, frem og tilbake. Biting og snusing og styring, foer han avsluttet det hele med a tisse pa gulvet. Jeg ble helt satt ut. Jeg er ikke vant til under torke tiss etter hunder. I alle fall ikke i Colombia. De har sanne vanskelige og uhandterlige vaskemopper, sanne de gjerne har i tegneserier - en sann med masse trader i enden. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bruke de, sa den torkingen ble noe halvveis. En annen del av problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg sier "han tisset pa gulvet" pa spansk. Det skal bli en spennende utfordring i ettermiddag.

Bruno sorget for at det ble en noe annerledes morgen. Dessuten har Canal Caracol valgt a ikke sende Paraguay - Japan kampen. Jeg far boye verb i stedet. Bruno har roet seg. Na ligger han og kulern greit oppa foten min, og snorker og snorter slik bare mopser kan. Vi skal nok bli gode venner Bruno og jeg.