onsdag 16. juni 2010

Å legge ut på tur....

når det er vekterstreik er ingen lek. Flyet mitt går klokka 19.40 - vi kjører klokka femten, med andre ord nesten fem timer før flyet letter. Jeg føler på meg at det nok blir mer enn èn øl på Gardermoen før klokka blir nitten tretti.

Jeg har pakket sekken, den er tyngre en noen gang, og jeg er mer en noen gang også overbevist om at det er noe jeg har glemt. Det verste er denne vanvittige bunken av papirer - ganske viktige papirer jeg for enhver pris ikke må glemme! Jeg har aldri hatt å gjøre med så mange viktige papirer noen sinne. På det chilenske konsulatet fikk jeg kjeft fordi passet mitt var slitt, og det blir ifølge dem et drama uten like om den første siden i passet faller ut. Jeg får sørge for at det ikke skjer, merker jeg. Drama, og i verste fall deportering til det landet man reiste fra er ikke det hyggeligste man kan oppleve har jeg hørt ( kilden min på det punktet er temmelig sikker.)

Jeg merker at reisefeberen herjer litt med meg, mer en den har gjort før. Nå er det bare meg, de ovale skoene mine og sekken - sammen de neste syv månedene. Jeg håper de ikke har motforestillinger mot ovale sko i Colombia. Jeg har begynt å heie på Chile i fotball-VM. Nå må jeg visst dra. Håper ikke køen på Gardermoen er så lang som jeg frykter den er.

2 kommentarer:

  1. Hildesøt! Du er så innmar flink! Vi sitter heime på gården og heier på deg. God tur og vær littegrann forsiktig. Pass deg for Farc.(Men det har sikkert pappaen din allerede sagt.)

    Klem Kaja

    SvarSlett
  2. YES YES JEEEESSS!! Hilde jeg fant en skrivefeil!
    Savner deg her i det gamle kalde!

    SvarSlett