lørdag 26. juni 2010

Om blogging, og noen andre ting

Blogging er nytt for meg. Na har jeg to folgere - det foles stort. Det er to stykker som nesten helt sikkert leser det jeg skriver. Det gjor det verdt det. Men sa, hvor ofte forventes det at jeg oppdaterer?

Slik som na. Jeg skrev ganske mye igar, men allikevel har jeg lyst til a fortsette idag. Jeg synes selv at innleggene blir litt lange. Det er vel ikke meningen at de skal vaere sa fryktelig lange? Ingen gidder a lese lange ting. Jeg har laert at folk flest skanner gjennom en webside, de faerreste leser alt. Da ma det vel vaere en hensikt i a skrive litt kort? Eller stiller det seg annerledes i blogg-verdenen?

Muligens er det hensiktmessig a oppdatere ofte, da skriver man kortere. Kanskje. Uansett, det passer for meg a skrive na. Det regner, og jeg kjeder meg. Men det har jo ikke skjedd sa mye siden igar. Vi har vaert inne absolutt hele dagen. Denslags gir meg helt spasmer. Jeg kan dog skrive om ting som har skjedd foer igar, eller fortelle at vi skal i dyrehagen imorgen. Jeg er henrykt over det. Jeg kan ikke huske sist jeg var i dyrehage! Eller, vent. Der dukket det opp en logn. Jeg husker faktisk godt sist gang jeg var i en dyrehage. Det var i India, og det var ikke noen hyggelig opplevelse. Dyrehagen, som la et eller annet sted i Rajastan, hadde kun to vanskjottede tigre og en knekkende spro geopard. Eller kanskje det var en leopard. Det er ikke sa viktig. Den var uansett sperret inne pa et blittelite omrade, og gikk frem og tilbake som en gale-Matias. Den sa virkelig helt spro ut. Dyreplageri pa et kosmisk niva. Vel, avsporing; i folge Footprint er denne dyrehagen interessant, og gjor god bruk av elven som renner herfra og inn i sentrum. Jeg skal ta mange bilder.

Jeg merker at jeg likte a skrive na. Det er stille - Paola har lagt seg, Andres har dratt hjem. Vi har sett pa et helt tullete program pa fjernsynet. Det var et sann spill-program der to lag konkurrerer om heder og aere ved a gjore tullete ting. Slik som "Ylvis-brodrene moter veggen", tror jeg det heter hjemme. Helt samma pakka. De elsker sanne ting. Jeg laerte noen ord av a se pa det. Litt morsomt var det ogsa.

Men spormalet er; siden jeg skrev igar, blir det da for voldsomt a skrive idag? Gir jeg uttrykk for at jeg ikke har det bra? For det har jeg. Men idag har jeg kjedet meg litt. Pa en anne side har jeg gjort halve leksen min til mandag, og skrevet ned en hel del nye ord. Jeg oppdaget dessuten et nytt ord. Ikke pa spansk - der er det nye ord hvert minutt, hodet mitt er ved a sprenges - men pa norsk. Sprekkmett. Det var litt kult, og litt ekkelt pa samme tid. Sprekkmett, gar det virkelig an a si? Og en ting er at det gjor det, men fortjener det sa en plass i en norsk-spansk ordbok? Er ikke stappmett isafall mer vanlig? Paola lager forovrig sa mye mat at jeg er sprekkmett hver dag. Jeg foler det er uhoflig a ikke spise opp.

Jeg fant et kult spansk ord ogsa, i tillegg til glass og blad og a skremme og kniv og skje og alle de andre ordene jeg har jobbet meg gjennom idag - SMELTEDIGEL. Jeg elsker ordet smeltedigel. Pa spansk er det El crisol. Langt i fra sa kult som pa norsk, men jeg skal knekkke meg sorge for at jeg far bruk for det ordet.

En gang laerte jeg meg et annet goyalt ord, hornugle, pa spansk, og jeg husker det enna - hoyhuelo. Det ordet ligger fortsatt ubrukt. Det er ikke sa mye skog her, og derfor heller ikke sa mange ugler. Jeg har forresten gitt Paola en magnet med bilde av en elg. Hun sa den var pen. Jeg matte korrigere henne, for den er ikke pen, den er goyal. Den henger pa kjoleskapet, og er noe av et forste jeg ser nar jeg sovndrukken kommer ut av soverommet mitt om morgenen. Pa magneten star det at den bor i nord-Norge. Jeg skjonner ikke hva slags folk som har laget den. Jeg har fortsatt min far friskt i minne der han star og daeljer los pa en elg med en piasawakost, i hagen var i Bareum, mens den star og mesker seg med de friske eplekartene av vart eneste epletre. Baerum er vel omtrent sa langt fra nord-Norge man kommer innenfor riksgrensa, og dette vet jeg, for jeg har kjort strekningen Mosjoen-Oslo per bil, og da er du fortsatt bare halvveis!

Na loper det helt av med meg. For a oppsummere; jeg setter pris pa mine forste folgere. Tilbakemlding angaende blogging utbedes. Det har vaert en kjedelig lordag. Her er ingen ugler. Kanskje finner jeg en i morgen. Blogg-verdenen er meg fremmed, pa lik linje med den colombianske - jeg foler at nokkelen er a laere seg sparket. Jeg jobber med saken pa begge kanter.

2 kommentarer:

  1. Hei!!!!
    jeg syns du skal skrive masse! sitter ute i hagen og slikker sol mens jeg leser hildeblogg! veldig fint! jeg liker ordet sprekkmett, tror faktisk jeg skal bruke det fra og med nå! liker å høre at du har det fint! gleder meg til neste innlegg!
    :)

    SvarSlett
  2. Greia med blogg er jo at folk kan sjøl velge om de skal gå inn å lese bloggen. Ikke som e-post der man ofte kan føle seg noe tvunget til å lese gjennom.

    Jeg liker å lese det du skriver. Blogg-Hilde er en slags ny Hilde. Flott! Jeg digger 'besynderlig'. Det kan jo brukes til alt. Det finnes ikke noe sånt på spansk, det ville nok blitt 'raro'.

    Men HEI! Skal ikke du følge bebi-bloggen min, eller?!

    Kjøss

    SvarSlett