Bicentenario

Jeg liker Chile, og chilenere, bedre og bedre. Det kan skyldes at jeg kjenenr flere og flere, og de jeg kjenner kjenner jeg na ogsa bedre. De viser seg ganske greie, og ikke minst glade i a ta seg en fest. Og slik fungerer jo jeg ogsa - for et sammentreff! Den 18 september feirer de at de ble losrevet fra spanjolene, og i ar er dette intet mindre en 200 ar siden - dermed bicentenario. 1 september begynte de feiringen. Taxier begynte a kjore rundt med flagg pa taket. Pa skolen startet de med a pynte biblioteket. Na er skolen en eneste fest av bannere og flagg i de chilenske, og forsavidt ogsa de norske, fargene. I butikkene selger de alt mulig dill og dall velegnet til feiring. Den tradisjonelle dansen heter queca, og mitt inntrykk er at man varmer opp til a klaske til med quecadansing denne verden knapt har sett maken til neste lordag. De har dessuten en folkedrakt egentlig ikke helt ulik bunaden. Denne er om dagen a finne i alle butikker, det vaere seg Jumbo og Lider, samt de storre kleskjedene. Det er detta man kaller PATRIOTISME. Jeg gleder meg som en unge til neste helg. Fire dagers feiring til ende. Og etter alt oppstyret a dommer er dette helt enkelt nodt til a bli tidenes fest!

I tillegg til a royke og drikke som vikinger har de noen andre morsomme vaner. Man henger blant annet sopla si opp i traerne. Jeg skulle onske jeg kunne fortelle en vill historie om at dette har rotter langt tilbake i tid, og at de tror at det skal skje noe spektaklulaert nar de gjoer det - og at det gjerne gjoer det ogsa!. Det kan jeg dessverre ikke. Det har en temmelig enkel forklaring; hunder. Henger de ikke sopla opp i traerne eller legger det oppa buskene, kaster bikkjene seg over det, og gata ser ut som et rent helvete dagen etterpa. Det hender naturligvis at folk ikke henger det opp - til glede for de stakkarslige bikkjene, til frustrasjon for soppeltommerne jeg antar blir ansvarlige for a rydde opp. Det fremstar for meg sommerkelig at de ikke har slatt dem at det gikk an a sette opp sopplekasser. De har soppelkasser i sentrum....

For a fa flere i arbeid, eller noe slikt ( dette er min teori, det er mulig den er lett a tilbakevise ) har de et merkelig system i butikker og kiosker. Onsker man a kjope noe, ma man foerst ga i kassa, be om og betale for det man vil ha. Deretter avanserer man til en disk der man far utlevert det man har kjopt. Jeg klarer ikke a bestemme meg for om det er en bra eller darlig ting. Pa skolen bruker jeg fryktelig mye tid pa a sta og vente i de forskjellige koene. Jeg gar dit hver dag og kjoper kaffe. Jeg tror for det forste at de tar seg betalt for den dyreste kaffen som er. En gang gikk en annen jente i klassen for a kjope kaffe for oss begge, og hun betalte type halvparten av det jeg pleier. Hun kom riktignok med en annen type kopp, men om den kaffen i den den andre koppen er billigere vil jeg jo heller ha den....De har en merkelig oppfatning her om at blekfjeser har mange penger. Kankje fordi jeg ser velfodd ut::) Videre begynner jeg a bli litt trott av a matte forklare gutta bak disken hver eneste dag at jeg ikke vil ha sukker i kaffen. Eller sotninigsmiddel. "Jammen, da er jo kaffen veldig sur?" spor de. Hver dag. "Sipo, det er ikke forste gangen jeg drikker den slik", ma jeg svare da. Dette har liksom blitt en greie omtrent som det med chuchuflayen.

Chilenere bruker mere slang en noe annet folkeslag i verden, tror jeg. Jeg har laert meg de viktigste, men jeg foler fortsatt at jeg matte laere et nytt sprak da jeg kom hit. De kaller det modismos. Dette har fort til at jeg til tider har endt opp noe forvirret. Jeg oppfattet blant andre ting at folk stadig sa "vas al tiro"." Al tiro", tenkte jeg - det skjonner jeg ikke, og slo det opp i ordboken. "Gevaerskudd", stod det der.Skal du ga gevaerskudd gir ingen mening slik jeg ser det. Tilslutt matte jeg sporre Eimy. Skudd gar fort, og meningen blir dermed - skal du ga allerede, eller na, med en gang, fort! Ha, jeg elsker sant. Men det kommer nok til a ta meg lengre tid a laere spansk her en det ville gjort eksempelvis i Colombia. Jeg har forresten funnet flere morsomme ord i ordboken: tryllemiddel og spradebasse er blandt de morsomste jeg kommer pa i farten. Jeg skjonner virkelig ikke at disse ordene fortjener en plass i ordboken - skyldes det at spansk er sa rikt at man har problemer med a finne tilsvarende ord i det ORDFATTIGE norske spraket? Jeg blir forovrig mer og mer opptatt av a bevare norsk, jeg kommer til a vende hjem verre en jeg var foer jeg dro...