Vi er kommet hjem fra tur.....

turen gikk til Chiloé, ei oy sann omtrent ti timer sor for Temuco, og videre freste vi til Puerto Varas. Jeg skal ikke fortelle sa mye om turen. Den forlop seg ganske kjedelig. Det regnet og regnet, og var temmelig kaldt.

Det kjedeligste var imidlertid ikke regnet, men reisefolget mitt. Jeg skal prove a gjore mitt beste for at denne bloggen ikke blir en klagekanal for mine irritasjoner nar det gjelder Adrian, men det er jammen ikke helt lett a styre unna. Jeg tror virkelig, helt oppriktig, han er en av de kjedeligste personene jeg har mott i mitt liv. Og jeg tror jeg kan sla i bordet med a ha mott endel folk. Ikke sa beleilig at vi bor i den samme leiligheten og han, som jeg har vaert inne pa tidligere, apenbart ikke har planer om a skaffe seg noen venner, kanskje med unntak av meg, Hilde, som pa min side ikke betrakter ham som en venn. Jeg fikk helt angst av at han til stadighet foreslo at vi, han og jeg, skulle reise forskjellige steder, og det hele toppet seg da han plutselig ymntet frempa om at han skulle reise med meg og min mamma som ankommer Chile om knapppe to uker. Det skjer ganske enkelt ikke under noen som helst omstendighet!Jeg lurer pa hvordan jeg skal legge det frem. Jeg kan jo ikke si at jeg ikke vil reise med han fordi det er sa kjedelig?¿ eller kan man det??? Vel - jeg sitter i en slags saks foler jeg, men na har han rigget seg til pa sin faste plass foran tven og ser pa et eller annet vanvittig soplete greier. Ute skinner solen, og det er festtid, sa personlig har jeg tenkt til a bruke det som er igjen av denne dagen pa noe mer underholdende. Jeg ma ut av det huset her na. Jeg tror jeg velger a bare snike meg ut.......

Jeg har i alle fall vaert pa to forskjellge vulkaner siden sist og lekt meg litt mer pa brett. Jeg elsker det helt, og det at vi fikk rundet av turen med det gjorde det hele verdt det. Jeg blir ganske enkelit ikke lei av a sitte i stolheisen og stirre opp pa de kule vulkanene, sa selv om loypene pa Volcan Osorno, som vi besokte sist ikke var av de mest imponerende, er det kult fordet.

Dette innlegget var mest ment som et livstegn - jeg er tilbake fra tur, alt vel, om dog noe kjedelig - jeg kommer sterkere tilbake en dag senere. Na skal jeg hakke meg ut og ha det litt goy her i Temuco uten den kjedelige kroppen folgende etter meg hvert skritt jeg tar - vive bicentenario!! Aaaa, en ting - i Chiloé hadde de forresten soppelkasser, men om mulig enda fler lausbikkjer en her, skabbete som fanden selv!!