Tre ting som har skjedd de siste dagene jeg synes det er verdt a fortelle om

Noen ganger skal det ikke sa mye til for a gjore en trotter glad:

Det er veldig vanlig at folk gar rundt a selger ting; pa dora di, pa skolen, pa gata etc. En dag kom det en gutt i fotoklassen og spurte om jeg likte dette - Chuhuflay, eller noe slikt. Dette fordi venninnen hans solgte det, og jeg tror han lurte pa om jeg ville kjope. Jeg skjonte selvfolgelig ikke noe av hva han pratet om, og dette ble etterhvert en slags gjenganger, eller vits, som vi tullet med i noen timer (altsa ikke i mange timer etter hverandre, men i fotoklassen.) Og igar hadde han vaert sot nok til a pakke inn en slik chuchyflay (jeg tror egentlig ikke det skrives slik, det er nok et slags forsok pa a gjore det til et engelsk ord....) i litt papir med denne paskriften. Det foltes nesten som a ha en hemmelig venn, slik man gjerne hadde pa barneskolen. Ganske god var den ogsa.

Idag reiste jeg inn til sentrum. Det ble ikke per fot, slik jeg foregrep, der var ikke nok tid. Det er i og for seg uinteressant - formalet med reisen er jo mer spennende. Man kan jo aldri vite om sitt RUT er ferdigstilt. Selv om jeg denne gangen folte meg temmelig sikker pa at jeg kunne ga derfra med forettet sak (ok - jeg velger her a benytte meg av et ord jeg ikke er sikker pa om jeg kan bruke i denne sammenhengen - forrettet. Ifolge den norske ordboken innebaerer dette a utfoere kirkelig gjoremal, men kan man si uforrettet, sa ma man da ogsa kunne si forrettet? JEG GJOR DET!)da jeg mottok en telefonsamtale fra damen jeg na er pa fornavn med pa kontoret pa Registro Civil fredag forrige uke om at kortet na var ferdig. Og jammen innebar det ikke riktighet! Dette gjorde meg virkelig veldig glad - alle spor jo om dette fordomte RUT - kortet hele tiden, og na er jeg endelig stolt innehaver av et slikt! Her om dagen fant jeg forresten ut at TING ogsa har sitt eget RUT......Det stod oppi en sko jeg var hypp pa a kjope. RUT,kolon, og deretter et langt nummer. Jeg tror forresten jeg endte opp med a kjope skoene.

Idag braker det los - EL JEFE, THE BIG BOSS, EL MAESTRO er i byen. Jeg skal ut og danse som en hund. Man tror sikkert at det innebaerer at jeg skal danse mye, og det gjor det forsavidt ogsa, men de har en egen dans, eller vent, det er et verb - perrear. El perro er en hund, og ordet har sin opprinnelse i hvordan hunder parrer seg. Slik danser man til reggeaton - yesssssss.......Kanskje overlater jeg dette til folk som kan det. Goy skal det uansett bli - DALE MAS GAZOLINA!