lørdag 14. januar 2012

The little 5

Når man trer inn i rollen som turist, må man finne seg i at det meste som rører seg, eller har rørt seg et sted, blir fremstilt med tanke på å vekke interesse hos turisten. I Afrika opererer de med det de kaller "The big five", sikkert ikke ukjent for mange, som er de fem største dyrene. Jeg tror det er gnu, elefant, nesehorn, flodhest og løve, om jeg ikke tar helt feil.

Nå har det seg slik at dette begrepet med letthet kan endres litt på - slik at man da skaper litt blest rundt de kanskje mindre interessante dyrene. Dermed har man altså supplert med The Ugly Five - som inkulderer blant annet hyene og en sånn ganske støgg fugl som jeg ikke husker navnet på i farta. I Namib-ørkenen opererer de med The Little Five.

Jeg tenkte som så at det er jo ikke hver dag jeg er i Namib-ørkenen, så jeg fikk vel friste lykken på en slik guidet tur for å se The Little Five. Guiden vår kunne gjerne vært i familie med han Krokodille-Steve fra Animal Planet. Han var liten og hjulbeint, og hadde semi-agro gange. Det første han gjorde da han kom ut i ørkenen var selvfølgelig å kaste skoene, før han føk rundt i sanden på jakt etter disse little five dyrene. Det var virkelig en fest å følge med på han engasjement der han travet rundt i sanden.

En del av showet var å få en av disse lizardene vi, eller rettere sagt han, fant i sanden, til å bite seg fast i øret på oss turistene, og der hang den bom fast. Bildebevis følger. Han syntes selvfølgelig også at det var kostelig at jeg ikke slukte slanger, så han drev og skulle gjøre en "bushman" ut av meg - the viking woman, som han valgte å kalle meg.

Den kuleste av disse tingene han drev og fant nede i sanden var en liten lizard (jeg kommer altså ikke på det norske ordet for det....) som var helt gjennomsiktig og full av farger. Den hadde sånne svømmerføtter, og er egentlig noe av det rareste jeg har sett.

Etter at denne guiden vår hadde løpt seg ferdig gjennom sanden, kjørte vi litt rundt i ørkenen før vi vendte nesa hjemover med fire av de små fem i opplevelses-bagasjen.
Ikke dødsgiftig, men ekkel nok til at jeg holdt meg på avstand. Til vår guides store begeistring. 
 
En kamelon kaster i seg en larve eller annet snækkks. Akkurat like lang tunge som de viser på TEVE.


En skapning som er så liten at den ikke synes på denne avstanden, kan skape mye liv i en flokk turister.
Den kuleste av de lille fem.
 
Dyr henger og kulern på øret.






2 kommentarer:

  1. Øreøgle er en slager :-D
    Fortsatt strålende tur fra Reidun!!

    SvarSlett
  2. Jeg lurer litt på hvorfor guiden absolutt ville at øglen skulle sitte på ØRET? Hører man at den slikker? Liker den ørets sekreter? Eller er den generelt bare glad i brusk? Hvorfor satt den seg ikke på dine deilige, søte, små føtter?

    Ellers er jeg svært snokete og tolker alt jeg kan om dette boligmaset. Lurer veldig på hva som skjer....? Mistet du enda en til forkjøpsrett? Gudrun er rett og slett en fabelaktig mor som bruker hver helg til visning mens du ferierer deg... Hun fortjener at du smugler med en øreøgle hjem, så hun også får prøve. Eventuelt en gjennomsiktig til å ha i hånden.
    Nyt turen videre, HI- jeg savner deg. Veldig faktisk.
    Anette

    SvarSlett